Anmeldelse Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin: en respektfull og sprø tripp

Mye av galskapen fra Knutsen & Ludvigsen-universet er heldigvis ivaretatt i Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin.
4 / 6 stars
b
a

4Kan du forestille deg mora di kvitre «frokost på senga» med pesende Voldemort-stemme? Når Knutsen og Ludvigsen åpner munnen for første gang i sin helaftens animasjonsdebut, vil nok mange oppleve en lignende, uhyggelig fremmedgjøring. Men Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin er heldigvis myntet på små mennesker som antakelig ikke har det samme forholdet til sine foreldre som Dolmen og Lorentzens alter egos. Hermann Sabado og John Brungot har fått en utakknemlig oppgave, men vokal-gestalter de folkekjære tunnelbeboerne godt.

Den nye filmen har en formulaisk fortellestruktur, men mye av galskapen fra Knutsen & Ludvigsen-universet er ivaretatt. Vi lokkes inn i en surrealistisk verden der norsk naturlandskap – og Bergen – er gitt et bisart preg, med avstikkere til fantasifulle steder. Mest spennende visuelt sett er «Hvalens fordøyelsespark», der Knutsen og Ludvigsen for en periode fanges i et syrete magelandskap bak giganthvalens stengte tanngard. Både her og i en verdensromsekvens utnyttes også lydbildet aktivt, slik at animasjonen stemningsdraperes i drømmeaktig mystikk.

Disse impulsive innfallene er noe av det beste ved filmen. Plottet dreier seg ellers rundt en kidnappet professor som tvinges til å lage et skummelt serum, slik at den maktsyke Rasputin (Kjosås) kan gjøre verden til et skrekkelig dokketeater. Professorens datter er pågangssterke Amanda (Nilsen), som støter på Knutsen og Ludvigsen, etter å ha kommet seg unna (de i overkant stygge og anmassende) medhjelperne til Rasputin.

Mest spennende visuelt sett er «Hvalens fordøyelsespark»

Knutsen og Ludvigsen insisterer på å hjelpe Amanda, men fordi de oppfører seg som en nykter variant av Cheech & Chong, vimser de til jakten på professoren gang på gang. Sakte, men sikkert nærmer trioen seg likevel Bergen – ondskapens arnested – der lokalbefolkningen går forhekset rundt i Brann-drakter under Rasputins massive tårn. Veien mot Vestlandets hovedstad er ikke hinderløs, men i en sprudlende kreativ montasjesekvens får vi se deler av fremferden gjennom en rekke urnorske postkortmotiv.

Noe av piffen forsvinner i filmens siste akt, idet man har sett seg nødt til å snurpe sammen fortellingen. Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin har likevel blitt en både respektfull og sprø tripp – og høstens store, norske familiefilm.

Sveinung Wålengen

Premiere 25. september

knutsen & Ludvigsen