Anmeldelse Maniac: «Minner om en skoleoppgave i VK1 Medier og Kommunikasjon»

Maniac er en sympatisk komiserie om psykiatripasienten Espen, men fremdriften er på rullatornivå og serien er gjennomgående umorsom.

2 / 6 stars
b
a

2Det blir spennende å se om Maniac vil skape reaksjoner fra ansatte og pasienter i psykiatrien. Måten den skildrer hovedpersonen Espen på, samt psykologen hans, er dum og banal – han er en pasient på lukket avdeling, som lever i en drømmeverden i sitt eget hode.

Nesten alt han opplever på sykehuset blir omformet til gutteromsfantasier, der hver episode er strukturert ut fra en fortelling Espen skaper for sitt indre blikk. Det kan være motstandskamp mot nazistene, en high school-setting eller et liv som superhelt. Ansatte og pasienter på sykehuset får roller i illusjonene hans.

Maniac High

Noe av det problematiske med skildringen av institusjonslivet er at den er så overfladisk og stereotyp, der sykdommen formidles som en slags «artig greie». Men serien har åpenbart ingen ambisjoner om å lage en interessant miljøskildring eller utforske et menneskelig dyp – derfor blir den også bare ufarlig, og i sum ganske kjedelig. Hvis noen skulle finne på å la seg provosere, ville de tillagt Maniac altfor stor påvirkningskraft.

Serien lider under sitt nevnte konsept, som ikke lykkes i å generere den humoren situasjonene er ment å gjøre. Både snuttene med Espen i drømmeland og det som skjer i virkeligheten på institusjonen, er tamt fortalt. Replikkene, som er blottet for snert, leveres med lange pauser i mellom: ”jeg vet jo… at dere damer… liker godlukt”. (pause mens Espen finner frem en underkjole) ”og… sexy… undertøy?”. Det rolige tempoet i Maniac har nok vært et bevisst valg, men det blir for uengasjerende.

Maniac Western

Ideen om mentalpasienten som tolker verden gjennom sitt eget hode er utarbeidet av Espen P.A. Lervaag og Håkon Bast Mossige.  De to spiller selv Espen og den fiktive kompisen hans, og selv om de innehar en viss sjarm, mangler den viktige karismaen. Det har sikkert vært kult for de tidligere Westerdals-studentene å spille i sin egen serie, men skuespillet og manuskriptet minner for mye om en skoleoppgave i VK1 Medier og kommunikasjon.

Når det er sagt er regien i illusjonssekvensene tidvis solid utført; man har lyktes visuelt i å skape enkle set-pieces, som spinner ut fra kjente motiver fra krigsfilmer og andre sjangre.

Maniac sykehus

Ingeborg Raustøl spiller helt ok som psykologen Mina, som forsøker å komme til bunns i Espens brå forvandling fra en velfungerende økonomiansatt. Denne plottlinjen er imidlertid så dårlig jobbet med at man glemmer at den er der, frem til en gammel kjæreste plutselig er i samtale med Mina eller psykologen undres igjen: ”hva kan ha skjedd?”. Fremdriften er på nivå med ei gammel snekke. Rapperen Arif Salum gjør en fin rolle som Espens pleier, men også hans replikker oppleves mest som tvungne setninger i manus.

Hva har målet med serien vært? Maniac føles i det hele tatt ikke egentlig som en serie, mer som den samme kortfilmen, gjenfortalt gang på gang med ørsmå forandringer.

Sveinung Wålengen

Alle episodene av Maniac er nå tilgjengelig på TV2 Sumo

maniac