«Børning» er så gladharry og velspilt at lukta av norsk film forsvinner i eksosen.

Møtet med gatebilentusiaster og andre tvilsomme typer gjør turen nordover til en genuint underholdende opplevelse

5 / 6 stars
b
a

På gjengrodde stier: Handlingen tar for seg et bilrace fra Oslo til Nordkapp der bilmekanikeren Roy blir utsatt for en alternativ versjon av tidsklemma. Roy skal han ikke bare kjøre for seier i det illegale racet, han skal samtidig ha ansvaret for tenåringsdatteren som han ikke lenger vet hvordan han skal forholde seg til.

Tross i den emosjonelle spenningen mellom far og datter er «Børning» i første rekke en komedie, og møtet med gatebilentusiaster og andre tvilsomme typer gjør turen nordover til en genuint underholdende opplevelse.

Filmen virker riktignok å ha flere rollefigurer enn den egentlig har plass til, men regissøren har i alle fall gjort en god jobb med å få troverdige prestasjoner ut av sitt store ensemble med skuespillere.

Best av alle er kanskje Henrik Mestad som i portrettet av en særdeles dedikert politimann en gang for alle får bevist at han behersker subtil komikk.

Selv om regissør Hallvard Bræin er debutant i spillefilmformatet, er det i det store og hele ganske klart at han vet veldig godt hva han driver med.

Han har også klart å utnytte det faktum at Norge på langs er en spektakulær affære, uten å ty til turistbrosjyreonani.

I stedet får vi se et vakkert landskap som alle som noensinne har kjørt en bil langs en vei i Norge burde kjenne seg igjen i.

Flere av kjøresekvensene er så velkomponerte at de gir utbytte også for de av oss som knapt vet forskjellen på en Ferrari og en Fiat Punto.

Actionscenene holder fint balansen mellom det å være så ekstreme som denne sjangeren befaler – og samtidig holde seg sånn noenlunde innenfor den realistiske rammen som handlingen ellers setter.

I filmer med biler som kjører fort får soundtracket en spesielt viktig rolle, og i «Børning» har man gjort en god jobb med å få musikken til å underbygge personlighetene til rollefigurene og stemningen i handlingen.

De scenene der musikken virkelig fusjonerer med handlingen, er noen av filmens mest minneverdige.

I markedsføringen av denne filmen har man flørtet hett med landets gatebilmiljø og det har blitt skapt forventinger om at «Børning» er en slags norsk «Fast and Furious», understreket av den skamteite taglinen «the Fast and the Fønniest». Jeg foreslår at de dropper den. For «Børning» står mer enn fjellstøtt på egne bein.

Silje Midthaug

Børning-stillbilde-2