Den norske skrekk-komedien «Grendel» fortjener knapt kinovisning på det lokale grendehuset

Hvem bestilte pubertal sjangerrunk?

1 / 6 stars
b
a

1Den privatfinansierte skrekkomedien Grendel bader i selvironiske metalag. I hundre langtekkelige minutter følges en nordtrøndersk ungdomsgjeng under filminnspilling på en øde øy, kommunisert gjennom avslørende bakomfilm-opptak.

Følelsen av å beskue en eksamensfilm fra Medier og kommunikasjon på videregående sitter i fra start til slutt. Førstegangsregissør Richard Grande tar lavbudsjettstermen til nye lavmål, og det er sjokkerende at filmen har fått kinodistribusjon i det hele tatt.

Gjespene forekommer like jevnlig som pubertale Nicolas Cage-referanser, og hadde jeg ikke blitt betalt for å sitte narrativet ut, hadde jeg forlatt kinosalen.

Grendels største svakhet er dens manglende selvrespekt. Når filmen nekter å ta seg selv på alvor, hvorfor skal noen andre gjøre det? Negative metakommentarer kommer på løpende bånd, som om Grande er så klar over makkverknivået at han må komme publikum i forkjøpet. Filmen bruker lang tid på å komme i gang, tynget av en rekke scener med uinteressant dialog, stivt og statisk fremført av amatørskuespillere. Overbevisningskraften bedres ikke av at replikkene krever engelskuttale, i retning europuddingskrekk à la Jeg er Dina.

Det er tydelig at filmstaben har hygget seg på sett, da produksjonens interne karakter oser ut i kinosalen. En av karakterene sier på et tidspunkt at skapelsesprosessen er viktigere enn resultatet – en holdning dårlig mottatt av kritikeren som stod grytidlig opp for å rekke toget til Tigerstaden.

Sjangermessig deles filmen i to, med én komedie- og én skrekkdel. Komikken består av pianospillende kattevideoer og «tøm og røm»-groviser, mens horroren lener seg på found footage-estetikk. Sistnevnte skal i det minste applauderes som et genuint forsøk i retning seriøsitet. Fleipinga pauseres, stemningen intensiveres og alvoret inntas. Like fort som ambisjon og oppriktighet oppstår, brytes det imidlertid av strofen «It’s time to get some badguys», etterfulgt av en hel montasjesekvens viet til pinnefekting.

Det ligger en umodenhet til grunn for hele Grendel. Det er ingen tvil om at filmen kommer til å slå an blant venner og familie på lokalkinoen i Levanger, men hvorvidt den fortjener distribusjon utover egne kommunegrenser, er en helt annen sak.

Kristine Tingvik Aas

Premiere 29. februar

Grendel – TV Spot #1Watch the new TV Spot for Grendel now!Filmen kan sees først ved Festiviteten Kino 15. august.Sikre deg billett her: https://pay.ebillett.no/velg_antall.php?arrnr=27713&p_id=131&kanal

Posted by Grendel – Feature Film on 3. august 2015

grendel