«En helt vanlig dag» er et uvanlig døvt humorprogram

Anmeldelse: Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen byr på et utvalg komatøse sketsjer, mellom forbløffende kjedelig kjendissmåprat.

 

1 / 6 stars
b
a

1I første episode av TVNorges En helt vanlig dag står en askesuger i sentrum. Utfallet er så kjedelig at det nesten er flaut å bruke tid på å anmelde det, men hvis programmet fortsetter å være så oppsiktsvekkende uinteressant, er det i det minste litt provoserende.

SELVE KONSEPTET føyer seg inn i rekken av «hverdagsliggjørende» kjendisprogrammer: vi blir med Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen når de henger med kjente komikere en helt vanlig dag. Det kan bli underholdende, kanskje også fascinerende i sin vanlighet, men også så alminnelig at det bare blir trøttsomt.

Jeg hadde aldri hørt om «askesuger» før, og etter 20 minutter askefast på TVNorge gidder jeg ikke bruke et sekund mer enn nødvendig på den uspennende gjenstanden. Odda og Thodesen synes sikkert at den første episoden av En helt vanlig dag har blitt gøyal, med Espen Eckbos langtekkelige forsøk på å få byttet askesugeren sin på Biltema. Humor kan oppstå når tiden strekkes over en antatt grense, men dette ble så intetsigende at jeg hungret etter reklame. Det fikk jeg for så vidt se, i en TV-shop-parodi, men imitasjoner av TV-shop-sjargong fikk vi vel nok av på 90-tallet en gang?

Ideene i dette lunkne TV-badevannet er jevnt over like friske som et fluekadaver

Odda og Thodesen nekter seg heller ikke en parodi på Tre nøtter til Askepott, så ideene i dette lunkne TV-badevannet er jevnt over like friske som et fluekadaver. Hele to musikkinnslag er basert på en utvannet, 70-tallsinspirert disco-estetikk; den ene er bygget på en morsom idé – en falsk handyman – men resultatet er uinspirert og utdatert.

Det later til at sketsjene mellom den hverdagslige praten er laget i etterkant, ut fra det som oppsto i samtalene. I seg selv et kult premiss, men hvis utgangspunktet genererer så spektakulært døve ideer, bør man kanskje revurdere formen? Samtalene med Eckbo byr heller ikke på mer enn presset småprat om den forbannede askesugeren; vi blir ikke bedre kjent med gjesten, og Odda og Thodesen virker anspente.

EPISODENS ENESTE morsomme øyeblikk oppstår på Litteraturhuset, idet Espen Eckbo innser at han er med i en variant av 4-stjerners middag, men vitsen slår også beina under potensielt mer personlig snakk. Det er ikke det at komikere må være så crazy på privaten, men Eckbo blir i overkant ordinær i et ekstraordinært kjedelig TV-program. Neste gang er det Knut Nærum som er gjest; Odda og Thodesens sketsjer er muligens like umorsomme, men stort kjedeligere enn Eckbo-episoden kan vel ikke dette bli.

Sveinung Wålengen

Les også: «Kjendiskveld med Magnus Devold» mangler brodd og dybde

en helt vanlig dag