Julie & Julia

3 / 6 stars
b
a

En ung dame av i dag er på leting etter meningen med livet. Hun har mann, hus, kjærlighet og jobb, men mangler det viktigste – et prosjekt. “Hva er det du liker å gjøre da?” spør mannen over kveldsmaten. “Jeg liker å lage mat og jeg liker å skrive”. “Jaha, aha!” mannen har det – “skriv om mat!” Men hva slags mat. Og hva slags format? “Å – hadde jeg bare vært Julia Childs…”

Mens Julie grubelerer over meningen med livet hopper vi femti år tilbake i tid til forbildet Julia – ambassadekonen som fant kjærligheten sent og som elsket mat så høyt at hun ble gastronaut, kokebokforfatter og tv-kokk femti år gammel. Because I looove foood!”

Dette er menyen: to kvinneliv bakt sammen. Julia er paien og Julie er fyllet. En sann historie om kontorarbeidersken som bruker ett år på å koke, steke, bake og blogge seg gjennom Julias kokebok. Det blir det nytt liv av. Det blir selvtillit, fanskare, ekteskapsproblemer, avisoppslag, boktilbud, ekteskapslykke og til slutt – film.

Mye mat, altså. Mye kjærlighet mellom kvinner og mat, kvinner og kvinner og kvinnene og mennene deres. Om bordets gleder og livets sorger. Ikke veldig spennende – lettbent og tradisjonelt. Meryl Streep som Julia er derimot er et kapittel for seg med mindre Childs til forveksling lignet Mrs. Doubtfire. Litt mye, mest morsomt: “Oohhh – this iiis so ghood!

Mye eller lite eller begge deler – filmfotograferingen er uansett verdt billetten. Alt gløder. Biff og and gløder, messingknottene på ovnen gløder, kinnene til Julie/Julia gløder. Det er vanskelig å ikke bli litt revet med og litt glad.