Kon-Tiki

5 / 6 stars
b
a

Etter tjue minutt med intensiv og passe medrivende historieformidlinginnpakket og skutt etter alle Hollywoodkunstens regler – emosjonelle strykere, kranførtkamera, stjernehimler og fete jungelblader – er vi endelig ute på havet. Herslipper jeg skuldrene ned, heiser dem igjen, og eventyret kan begynne. Og detgjør det!

Ved roretsitter Rønning, Sandberg og Hagens Thor Heyerdahl. En glad sfinx og en innbittleder. Kunnskap, barnetro og forskervilje i et blandingsforhold det er likelett å tro på som vanskelig å fatte – for oss, som for ekspedisjonensmedlemmer. Hvorfor skulle de ellers risikere liv og helse på en usikret urflåteover Stillehavet for å bevise at Polynesia ble befolket fra Peru? 8000 mil, nibalsastokker, fem menn og ett dekk i over tre måneder for å prøve Thors privatetese. Nesten umulig å forestille seg? Ja. Og det er her spillefilmen kommerinn.

Fordokumentaren har vi sett. Så moderne, likefrem og 8 millimeter-magisk som barenær fortid kan være. Tørrvittig og pedagogisk feelgood-dramatikk med ennarrativ fylde skapt i alt det som ikke vises: episoder på siden av det Heyerdahlanno 1947 kunne og ville formidle.

Tilbake på Rønningen og Sandbergsflåte er det et severdig kammerspill som utfolder seg mellom et godt castet,avslappet og samkjørt crew. Viktigst er likevel – og naturlig nok – Pål SverreHagen. Et lykkelig valg fordi han legemliggjør, ikke bare Thor Heyerdahl, menden filmen Rønning og Sandberg har satt seg fore å lage# et fullblodsamerikansk helteeventyr med varme, relasjonelle undertoner. Da må det et sterktblikk til, og en kropp og et ansikt vi har lyst til å henge ved. Hagen har bådeblikket og kroppsspråket og et våkent lag å spille med# åpne ansikter og goddialog. Som i Max Manus er språketkontemporært i formen, men denne gangen flyter det uanstrengt og ligger bedre imunnen. Så har vi også bedre tid.

Her må det også føyes til at mannskapetikke bare spiller godt, men ser autentisk godt ut. Påskebrune blekansikter merenn nordiske modeller. Har du dokumentaren friskt i minne vil du også se atskuespillerne har anskaffet seg – ikke bare riktig mengde – men også riktigtype muskulatur# skarpt definert med smale kinn og fettløse flanker. Enoverfladisk kommentar, men ikke uvesentlig når det er kropper mer enn ting ogtøy som fyller lerretet.

Samlet viser Kon-Tiki et fengende, gjennomprofesjonelt og godt balansert forholdmellom action, action-drama og heyerdahlsk hverdagssyssel. Smellvakkertfilmfoto, Thor ved roret og variable naturkrefter som en godt iscenesatt katalysatorfor indre og ytre spenning. Nei, vi kommer kanskje ikke så mye nærmere enforståelse av helten selv, men derimot et godt stykke lenger i å begripe hvorubegripelig stort, vilt og fjetrende Kon-Tiki var for de involverte.

Gå og gled deg til hvalhaien kommerglidende mot flåten mens bratsj, fiolin og tunge tam tam-trommer fårtittelsporet til å vibrere i mellomgulvet. Ikke på grunn av filmensoverraskende nasjonalitet, men fordi det rett og slett føles eventyrlig å værepå kino.

Dermednoterer jeg, som min yndlingslærer på ungdomsskolen, ikke bare én, men to godekarakterer i margen# stjerne og fisk (les: hvalhai).

Ragnhild Brochmann

Premieredato:24.08.2012