Kyss meg for faen i helvete

4 / 6 stars
b
a

ÅPNINGS-OG AVSLUTNINGSSCENEN avslører både de gode, og de mindregode egenskapene til Kyss meg for faen ihelvete. Ingen tvil om at hovedrolleinnehaver Eili Harboe kan kunsten åfremføre en tekst – inderlig, sårbart, menneskelig – men er det å fremføre en tekstpå en god måte det samme som godt skuespill? Slett ikke. Men det hjelper.

Begynnelsen,slutten – og hele resten av filmen – handler om tekstfremføring. Om skuespilleraspirantenTales (Harboes) ambisjoner, om amatørteaterets muligheter og umuligheter og om ensterk, motvillig forelskelse. Og for ikke å glemme: om Jon Fosse.

TALE KREVER DYP skuespiller-erfaring nå! og dermeddykker lokal-laget ned til bunnen av teatergryta sammen med den lettalkoholiserte stjerneskuespilleren Lars Nyquist, AKA Kristoffer Joner, og FossesDraum om Hausten. Tale spillerKvinna, men hvem skal spille Mannen når ensemblet mangler en potent alfahann?Inn, og høyst ufrivillig, kommer den glattslikka fotballhelten Vegard. Lars’soleklare førstevalg og Tales nemesis. Hun ser rødt, hun ser svart, og tilslutt – rosa.

For hverfilm som lages om ung oppvekst i fjordnorge – Få meg på for faen, KompaniOrheim, Hjelp vi er russ! – slårdet meg: Ikke bare blir norsk filmfotografi penere og penere, men Vestlandet eri seg selv nesten komisk fotogent. Det er også Harboe, flere av Harboeskvinnelige medspillere, stylingen deres samt formgivningen av deres nærmesteomgivelser. Selv hamburgerboden ved kaia er påfallende smakfull i all sin uttenkteenkelhet.

SLIK HAR KYSS meg for faen i helvetefått en attraktiv, stilsikker og tidsbevisst scenografi. Ikke helt ulik enspillefilmvariant av den nyeste reklamefilmen for Imsdal. En dus og sol-blendetfortelling om hvor krevende det er å være ung i dag. En fortelling om et stedhvor ungdommene, språket og handlingene deres (vi ser kun Tale i et parsettinger som ikke har med oppsetningen å gjøre) utgjør et nøye utplukkket, menogså estetisert utsnitt av ung, norsk hverdag.

Kyss meg kan sin filmestetikk. Stilbevisstejenter og “upolerte” gutter foreviget i et tilsvarende stilbevisst filmfoto medett, ærlig mål for øye – å gi et ungt publikum en attraktiv, tilgjengelig ogtung-lett fortelling om ungdomskjærlighet slik den oppleves akkurat nå.

Kyss meg kan sin filmestetikk. Stilbevisstejenter og “upolerte” gutter foreviget i et tilsvarende stilbevisst filmfoto medett, ærlig mål for øye – å gi et ungt publikum en attraktiv, tilgjengelig ogtung-lett fortelling om ungdomskjærlighet slik den oppleves akkurat nå.

MEN MENS DET visuelle språket gir en tidsriktigkoloritt av et lett trendifisert bygdenorge, er dialogen til dels for stiv ogflink. Alt ligger som vanlig godt i munnen til Kristoffer Joner, men særligTales setninger av typen: “Eg gjør det motsatte av det eg vil heile veien. Egflykter fra meg sjøl” blir for teatrale. Her er det ingenting å si påinnlevelse og fremføring, men det klinger ikke autentisk. Replikkene hennes erikke “for avanserte”, men akkurat litt for like replikkene hun leser fra Fossesmanus. Som nevnt er Harboe mest overbevisende, ja nesten imponerende, nettoppde gangene hun spiller skuespill.

Gjengangerbemerkninger som – “JonFosse e sexy (kjempesexy)”, “Kem av dåke vil vær sexy?!” er derimot for akutttrendy og faller flatt mot gulvet i øvingslokalet. Det samme gjelder å kjørehardt på “fittlepper” som befriende skjellsord. Her gjør også Øyvind LarsenRunestad (Vegard) og Tales rødblonde bestevenninne (ikke kreditert på Filmweb) goderoller. Også takket være mye vellykket bruk a close ups der de rene ansiktenesnakker bedre enn manus.

MEN TRO DETeller ei, det kommer også mye fint og severdig ut av det å ville litt for myeog å prøve litt for hardt. Aksepterer vi det imsdalske og indiemusikkvideo-vakreved akkurat denne vestlandsbygda, og det litt søkte ved at Tale og Vegard utenå blunke aksepterer instruktør-Lars’ anmodning om å tilbringe kvalitetstidsammen for å finpusse på rollekjemien (drivkraften bak forelskelsen) er det myebefriende overskudd. Mye riktig og god casting og mye underholdende samspill.

Ogviktig: kjemien mellom Tale og Vegard stemmer. Vi heier på det umake paret. Hersier jeg som Lars, til Vegard når Vegard sier at han ikke er en særlig godskuespiller: “Njaa … men det e någe ved deg eg lige”.

Noen ganger trenger man ikke å si så mye mer så lenge detviktigste er på plass.

Ragnhild Brochmann

Premieredato: 9. august