Micmacs – det glade vanvidd

5 / 6 stars
b
a

Vi har allerede sett at Jeunets ømhet for sære, sjenerteoriginaler er utrettelig, og her fortsetter han å bruke filmmediet som enunnskyldning for å kjede alle sine sære innfall sammen og kolorere det med eneksessiv gultonet palett og andre eksentrisiteter. Men vekk er den kvelende romantikkenog skjebnedramaet fra Amelie og En langvarig forlovelse. Og vier nærmest tilbake ved galskapen fra Delicatessen. Det er et heldig valg.

For det betyr at Jeunet hellerhar brukt energien på å perfeksjonere den visuelle komikken, og selv om hankunne jobbet litt mer med impulskontrollen, er dette mest av alt en elegantstrøm av oppfinnelser, prosjekter og tilfeldigheter som henger sammen på defornøyeligste vis. Bazil, vår beskjedne helt, lever med en kule i pannebrasken,men finner selskap på skraphaugen sammen med en gjeng utskudd med merkeligeideer, unormale kroppsfunksjoner og andre lyter.

Det bisarre eventyret tar formnår Bazil får med gjengen på en intrikat sabotasje av virksomheten til et parondsinnede våpenfabrikanter, som blant annet er ansvarlige for farens død i enlandmineeksplosjon. En hevnaksjon som når Rube Goldbergske dimensjoner. Litttegneserie, litt MacGyver, men med en ikke helt ubetydelig politisk snert, somblant annet påminner oss om at Frankrike rager stolt blant verdens størstevåpeneksportører.

Men mest av alt er dette en renfeiring av skapergleden.