Pax

2 / 6 stars
b
a

Detsom markedsføres som Nordens første katastrofefilm har ikke mindre enn en tobilulykker, en flyulykke, en selvmordsbomber og opp til flere dødsfall. Blantkarakterene finner vi en hjertesyk, en nonne, en kirurg med samvittighetskløe,en krigsfotograf, en berømt dirigent og et ulykkelig skilsmissebarn. Og har dukasta et blikk på rollelista ser du at den utelukkende består av nasjonens mereksponerte filmfjes. Flykabinen er med andre ord litt full, hvilket naturligvisbetyr – mindre plass til tilskueren. Med konsekvens at empatien svikter, etter hvertsom den ene skjebnen etter den andre nuller hverandre ut. Synd, særlig fordiprosjektet viser estetiske ambisjoner, som de statiske scenene i flykabinenikke klarer å følge opp.

Dette en film om liv og død, som faktisk handlerom det: livet. Og døden. Enten man vil dø, er redd for å dø, eller redd for atnoen man liker, eller til og med elsker, skal dø. Et viktig tema, kan manvanskelig være uenig i, og en human ambisjon man skal ha respekt for. Samtidiger det et tilnærmet kunstnerisk selvmordsforsøk å satse på en sjanger som er såmye brukt i det glade Hollywood at selv bestemor på Toten er dramaturgiskekspert. Katastrofefilmens læringskurve er forutsigbar, og det hjelper ikke atman ganger den med åtte. Vi har ikke lært stort annet enn at det finnes fåinteressante kameravinkler i et fly.