Så absurd at det er vakkert Så absurd at det er vakkert

Publisert 17. Februar 2012

Regi: Paolo Sorrentino. Med: Sean Penn, Frances McDormand, Judd Hirch, Harry Dean Stanton, David Byrne, Shea Whigham

This Must Be The Place

En mann i begynnelsen av femtiårene står og smører på seg et nytt lag av svart eyeliner utenpå restlaget fra dagen i forveien. Han legger den burgunderrøde leppestiften med innøvd ekspertise – og han bruker hårspray for å få så mye volum i håret at selv den mest skandaløse av 80-tallets glamrockere ville vært imponert. Hvor han skal? Han skal i butikken for å handle matvarer for uken.

Vi befinner oss i hverdagen til Cheyenne, en tidligere popstjerne som ikke har hatt noe med musikkbransjen å gjøre på flere tiår. Han lever det late liv i Dublin ved hjelp av royalties. Dagene brukes på å gjøre så lite som mulig, med sin tenårige bestevenninne kontemplerer han stadig og vemodig over det øyeblikket to unge brødre tok livet av seg på grunn av musikken hans. Fra den distinktive adferd som tilhører de som har hatt et liv med overmenneskelig bruk av narkotika, til den påtatte naiviteten i stemmen, viser Cheyenne en ubestridelig humor og kløkt på tross av det absurde utseende og hverdagens uutholdelige melankoli. Likevel, Sean Penn er overraskende nok ustyrtelig morsom.

Tematikken er noe flyktig og tilsier at man må være klar for å se en film som ikke kan sammenlignes med annet enn en full mann som prøver å gå i en rett linje. En dag får Cheyenne beskjed om at hans far ligger for døden hjemme i USA. Cheyenne kommer fram etter sin fars død. Ettersom han ikke har snakket med faren på tretti år, tar han avskjed ved å gjøre seg kjent med deres tapte tid og farens ukjente fortid. Faren ble torturert i fangeleiren Auschwitz under annen verdenskrig. En gjenlevende nazist hadde blitt farens besettelse og Cheyenne bestemmer seg for å finne denne nazisten. Sorrentinos’ fortellermåte er uberegnelig, men hans filmatiske ekspertise utdyper kontrasten mellom det vakre i hverdagens absurditet og den kneblende depresjonen i søken etter svar. Selv om jeg gikk ut av kinosalen med følelsen av å ha sett tre separate, men overlappende filmer i overveldende tempo, var det en fornøyelse for både kropp og sjel. God film!

Premiere: 24. februar