Sommerland

Publisert 3. November 2011

Óskar Óskarsson kjører rundt i en gammel kassebil med et digert plastskjellett på taket. Han bor i en turistfelle av et spøkelseshus, sammen med en kone som snakker med de døde, en sønn med usynlige venner og en pubertal datter som synes det hele er ganske flaut.

Det går ikke så bra for familiebedriften og kreditorer mener Óskarsson må tvangsauksjonere bort alt de eier. Men så kommer to tyske turister og tilbyr en enorm sum for en alvestein familien har i hagen. Problemet er bare at den synske kona mener alvene er ekte og at de er kilden til hennes overnaturlige krefter. En journalist som påstår alt bare er lureri gjør heller ikke saken bedre. Når politikere vil selge flere alvesteiner for å bygge rundkjøring, er det duket for en maktkamp mellom overtro og penger.

Dette er settingen for en varm komedie fra Island, om gjenferd, ånder og andre vesener. Til motsetning av det norske effektkalaset Trolljegeren, er Sommerland en stille film med lavmelt humor og tragikomiske stikk fra originale karakterer med koselig bakgrunnsmusikk. Óskar prøver for eksempel å selge småsteiner til tyskerne med forklaringen om at alver ikke er så store de heller# og hans kone har for vane å rope ut feil navn under sex-akten, for så å skylde på at det var det Óskar het i tidligere liv.

Filmen har vunnet priser for manus, og flere av skuespillerne har blitt nominert på diverse festivaler. Med sine 81 minutter er det en ganske kort fornøyelse, men derfor også en stram film med få dødpunkter. Den skiller seg sådan fra andre islandske filmer som ofte kan være noe stillestående. Debuterende regissør Grímur Hákonarson er en mann hvis karriere det kan bli interessant å følge videre.

Bli med på konkurranse, og vinn tur til Island!