Thale

4 / 6 stars
b
a

I 1995måtte alle tenåringsgutter med boblende hormoner få med seg filmen Species for å se Natasha Henstridgenaken, tidvis med dataanimerte kroppsdeler. I år er det Silje Reinåmo somtusler naken rundt en hel film, til tider med dataanimert hale.

FrøkenReinåmo håper dette blir hennes gjennombrudd. Det gjør jeg også, for ho er eiflott dame som jeg gjerne vil se mer av (selv om jeg i og for seg ser alt i nesten 80 minutter). I en perfektblanding av å være søt og sexy, sårbar og farlig, leverer ho en knall prestasjonuten å si et eneste ord. Hun spiller på det sensuelle uten å være pornografiskog gjør meg faktisk litt fjortisforelska igjen.

Hovedrolleneer derimot to karer fra “No Shit Vaskeservice” som skrubber vekk et lik i enhytte. Der oppdager de en skjult kjeller med en Evil Dead-inspirert kassettspiller som forteller om den mystiskehuldraskapningen. Kjemien mellom åstedsvaskerne er det som driver filmen, medmange fine replikkvekslinger som lar setninger henge i lufta og drar humor utav å lese mellom linjene.

“Ro degned”, er det første som blir sagt og setter tonen til en ganske stille film somhele tiden ulmer, takket være et spennende soundtrack. Bakhistorien overraskermed en fin twist og man må tenke seg litt om for å skjønne greia, som gjør atdet frister å se filmen om igjen. Slutten går litt kjapt og er en smuleutilfredsstillende, men avler også håp om en oppfølger.

Thale harvært kjærlighetsprosjektet til regissør Aleksander Nordaas i årevis, der målet harvært å lage en konkurransedyktig kinofilm. Dette har han absolutt klart. Hanhar skapt en film som underholder nok til at jeg ble sittende ut rulleteksten,med pirrende fjortisminner om hvor spennende det kan være med et sexykvinnemonster.