Tyrannosaur

4 / 6 stars
b
a

Tyrannosaurinneholder scener med voldtekt, dyredrap, konemishandling, gatevold, rasisme,skamferte barn, alkoholisme, brunblomstret tapet og stygt interiør. Samtidig prøverden å være en slags kjærlighetshistorie.

Settingener en urtrist britisk arbeiderklasselandsby, hvor de fleste tilsynelatendesysselsetter seg selv med å skrike til naboene at de må holde kjeft. Alle vimøter er ødelagt på en eller annen måte og snakker for det meste i en blandingav trusler og banneord. Den eneste gangen vi ser noen smile er i en begravelse.

Verst avdem alle er Joseph# en middelaldrende alkoholiker med ukontrollerbareraserianfall som eksploderer i ansiktet til alle som så mye som titter i hansretning. Da han blir kjent med den velmenende fretexarbeideren Hannah, begynnerhan imidlertid å få tanker om å forsøke å forandre seg. Selv om hun er enreligiøs veldedighetsarbeider som gjerne vender det andre kinnet til, er hun ogsåden med størst demoner, i form av en ektemann hvis snilleste måte å vise affeksjonpå, er å urinere på henne mens hun sover.

Skuespillerneer svært overbevisende tapere og filmen fungerer godt som karakterstudium. Dengjorde meg både frustrert og forbanna, og fremprovoserte sterke ønsker om åhevne meg på den patetiske mannen som gråter og lover å aldri slå kona siigjen.

Selv omman kanskje ikke skulle tro det, blir det hele likevel litt tamt. Storyen erhelt grei, men byr ikke på noe du ikke har sett før og det virker som dendebuterende regissøren Paddy Considine ikke har vært selvsikker nok til å ta avseg silkehanskene. Alt for koselig bakgrunnsmusikk er helt malplassert, ogklarer ikke gjøre forholdet mellom hovedkarakterene søtt, samme hvor mye denprøver. En liten twist mot slutten er ganske fiffig, men sammenliknet medhardtslående mesterverk som Irreversibleeller Ex-Drummer, blir Tyrannosaur en ganske ufarlig lettvekter.