Upperdog

5 / 6 stars
b
a

Det er typisk norsk å være offer.

 ”I´mstudying Norwegian behaviour,” sier karakteren Maria, gnistrende spilt avpolske Agnieszka Grochowska. Og i et land der verdensnyhetene kalles utenriks, er det befriendeansvarliggjørende at en filmskaper tør løfte blikket utover landegrensene (tilkrig i Afghanistan og adopsjon fra Asia) og speile verdens såkalt beste landgjennom prismet vi kaller verden. Upperdoger slik en film om integrering:

Norges– i verden.

Men filmen anlegger også flereperspektiver. Dens overgripende tematikk er ulike typer skyld, gestaltet i dikotomier som ung/voksen, kvinne/mann,tjener/herskap, østkant/vestkant og Østen/Vesten. Filmen fungerer likevel bestmidtveis, når en var karakterskildring dominerer over åpnings- ogavslutningssymboliseringen.

 Upperdog er en fungerende flettverksfortelling,der fire menneskers liv veves i hverandre, med noen renner fra realismen. Dentil tider i overkant melodramatiske stemningen fra ellers virkelighetsnære Vinterkyss (2005) erstattes tidvis av ensval surrealisme, inspirert av taiwanske Ang Lee, sørkoreanske Kim Ki-duk ogspanske Pedro Almodovar.

 Med sin vellykkede andrefilm børfilmskaper og forfatter Sara Johnsen derfor få både publikum og kritikere til ålogre. For norsk filmkultur: et fremskritt – uten å ta parti. Duverden.