Mohamed Ali Fadlabi kom til Norge i 2003, etter å ha flyktet fra Sudan på grunn av politiske ytringer. Han har hatt en rekke utstillinger i Sudan, Sveits, Tyskland og Frankrike, og i Norge hadde han sin første utstilling “Just for asylum seekers” allerede på Løren asylmottak. Denne uken kan du se noe av Fadlabis arbeid på kunstakademiets åpne galleri. Eventuelt kan du kjøpe Gatas Parlament sitt nye album Apocalypso, hvor han laget coveret.

Hva var tanken bak coveret, som viser en svart mann korefestet til et norsk flagg?
Jeg malte bildet lenge før de spurte om jeg ville lage coveret. Det var ment som en kommentar til nye regler som kommer nå og da, og stadig gjør det trangere for flyktninger og asylsøkere å slippe inn i Norge. Jeg trengte bare høre to, tre låter fra albumet før jeg ringte tilbake å sa “jeg tror ikke jeg trenger lage nytt cover, dere kan sjekke ut det maleriet her.” Og de likte det, så de brukte det.
Jobber du ofte ut i fra et politisk ståsted med bildene dine?
Nei, det hender jeg gjør ulike installasjonsarbeider, men som oftest går jeg bare til studio uten noen idé om hva jeg skal male. Jeg bare maler. Jeg lager ikke engang skisser. Jeg maler det som kommer til meg…og noen ganger er det politisk.
Dette er tredje Gatas Parlament-relaterte cover du gjør, deler du samme politiske syn som de røde ræddisene?
Jeg var kommunist da jeg var veldig ung, men sluttet med det for lenge siden. Jeg tror at hvis en person skal kunne utvikle sunne idéer, må han gjennom kommunismen før eller siden, men det er ikke enden av veien. En radikal kommunist er ikke mye forskjellig fra et medlem av Jehovas vitne. Bare se på bladene deres, “Rød ungdom” er helt likt “Våkn opp” eller hva det heter. Kommunismen er en ideologi som ser bra ut på papiret, men som er umulig å overføre til den virkelige verden. Fordi den tar utgangspunkt i at alle mennesker er identiske enheter, men alle vet at det finnes smarte mennesker og det finnes dumme. Jeg liker Gatas Parlament fordi de er bra folk med et budskap som de tror på. Det er fint å tro.
Mens vi likevel er inne på de store spørsmålene, hva med religion?
Jeg er født og oppdratt muslim, men jeg er ikke religiøs i dag. Jeg sluttet å tro for lenge siden, etter at jeg begynte å lese.
Lese?
Jeg begynte å lese filosofi rundt verdier som godt og ondt og estetikk. Så leste jeg koranen grundig og mye av det er bra, men mesteparten virker helt ulogisk for meg. Det rokket virkelig ved grunntroen min, men jeg pleide å være en radikal muslim.

Mohamed Ali Fadlabi er en skolert mann. I tillegg til at han for tiden går annet år på Kunstakademiet i Oslo, har han kunstutdannelse fra Sudan samt en bachelor i statsvitenskap.
Statsvitenskapen skinner helt klart igjennom, både kunstnerisk og personlig. Det er
som om man går gjennom en skog og prøver å finne veien mellom alle trærne, så blir du plutselig løftet opp, og da ser du alle de andre som går der nede. Det hjelper meg med å få bedre perspektiv på ting.
Hvordan var det egentlig å komme til Norge? Har det forandret måten du tenker kunst på?
Selvfølgelig! Selv om jeg ikke akkurat pleier å skille mellom før-Norge og etter-Norge, så forandrer jeg meg hele tiden og Norge var en virkelig stor forandring for meg. Det var utfordrene i starten når du er asylsøker og må starte helt på nytt. Få nye venner, nye kontakter og et nytt liv. Det var et sjokk, men også lærerikt. Det er klart at alle de inntrykkene på en eller annen måte finner frem til måten jeg tenker kunst på.
Hvordan var mottakelsen sånn ellers?
Norge er fantastisk, alt er mulig her.

Når kunstakademiet i Oslo åpner opp atelierene sine torsdag og fredag denne uken, kan man se noe av Fadlabis verk i Mølleparken 2. Blant annet en vegg hvor han har printet ut ett minutts googling av ordet “neger” og en gammel, norsk såpereklame som lyder noe sånn som “Alle negerbarn er svarte, men ikke alle svarte er negerbarn” pluss, pluss rundt samme tema.

Er det ikke vanskelig å jobbe kunstnerisk rundt et tema som rasisme?
Jo, for det er så overkonsumert og folk er lei av å høre om det. Det er som hvis du kjøper, la oss si en gul t-skjorte med en tegning på eller hva enn. Da begynner du plutselig å legge merke til alle de andre som har akkurat den samme t-skjorta. Så selv om folk flest er lei av hele rasismediskusjonen er den alltid fresh for meg, siden jeg er afrikaneren og jeg legger merke til det hver eneste dag.
Tidligere i år hadde du et prosjekt hvor du trykket opp “Neger uten genser” t-skjorter, så det virker som om du har en litt humoristisk tilnærming til det hele.
Det handler om å se på realiteten av det hele å tenke “hva er det som skjer akkurat her, akkurat nå”, uten å si så mye mer. Jeg prøver ikke gjøre meg selv til noe offer. Jeg sier ikke ”å se på stakkars meg, se hva de gjør med meg”, for sånn er det ikke i det hele tatt. Jeg er faktisk veldig bortskjemt! For det er så lett å fikse problemer i dette landet at jeg tenker med mitt bortskjemte sinn, kanskje det til og med kan bli enda litt bedre?