Byens mest kompromissløse spesialforetning, Oslo Kunstmateriell, tidligere Blackout, har ekspandert virksomheten. Rent fysisk, ved å overta nabolokalet. Og en konseptuell utvidelse av butikk-businessen ved å kjøre i gang med gallerivirksomhet.

Mer strigla institusjoner pynter seg gjerne med internasjonale navn á la Cafe Provence. Her går gutta også for en geografisk referanse. Men det klingende døpenavnet Dortmund Bodega levner liten tvil om at det er en av de mørkere sidene ved den kontinentale kulturarven som her står i fokus.

På spørsmål om hva som blir greia her, svares det ikke overraskende at dette blir en kulturinstitusjon med lav terskel og høy frekvens i utskifting av utstillingene. Og stedet blir ikke forbeholdt graffiti-folket; også venner og bekjente fra andre deler av kunst-Oslo blir å finne her. Lokalet er ikke utpreget digert, men bardisken er under konstruksjon, og det er plausibelt å anta at vernissagene her kan bli av det mer hardhendte slaget. Et godt alternativ til de av dere som liker å kikke på blodfersk kunst uten å måtte adoptere metroseksuell stil og stå med stettglasset på snei mens det blitzer i blogger og fakes dekadens over hele linja.

KAOS

Første utstilling ut er strictly graffiti, der svenskene får æren av å åpne ballet. Fine ting og et hyggelig gjensyn. Da jeg for drøye ti år siden begynte å gå fra interessert til veldig interessert i graffiti, var det svenske storverket “Dom kallar oss Klottrare” en vital inngangsbillett. Der blir man introdusert til et bredt lag svenske malere. Blant annet er KAOS en av gutta som får bred dekning. Og nå har han tatt med seg et par kompiser for å stille ut i Løkkas nye subkulturelle skyttergrav.

Noen spraya ting og en del tradisjonelt penselmalte bilder. Sånn passe gjennomført. Noen ting er ganske tydelig på hva de handler om; by, energi, graffiti og – ja nettopp – KAOS. Andre ganger er det litt sånn: "Hvorfor i helvete gadd han å tegne ut den ideen der!? Og at på til henge den på veggen!?" Men det at man stiller seg noen spørsmål på et galleribesøk er bare av det gode. Alle som har interesse av tingene må definitivt stikke innom og ta en kikk.

Foreløpig er ikke Dortmund mer innbydende enn en svart dør uten øvrige distinksjoner. Inngang ved siden av Blackout. Men spør i butikken, så slipper dere nok inn. Kanskje med en guida tur på kjøpet om dere har flaks.

Og hold øyne og ører åpne og kjenn deres besøkelsestid, så skal dere ikke se bort fra at det i nær fremtid kommer til å stelles i stand galleriopplevelser noe utenom det vanlige. Når gamle ting kastes ut, nye ting henges opp eller sprayes over. Og hele begivenheten feires på behørlig vis.

Et velkomment tilskudd til Oslos i overkant homogene kunstscene.