Vi har sett tendensen en stund allerede: folk hopper på det analoge tilbaketoget som aldri før og ser seg ikke tilbake. Blyant, akvarell og papir er på magasinfolks, designeres og bloggeres minds. Esra Røise (29), en av landets mest eksponerte strek i nasjonal og internasjonal magasinflora for tiden, har fått arbeidene sine publisert i fire verdensdeler før hun har rukket å gå ut av Khio. Vi satte oss ned med den mørke dama med de lange øyevippene og tok for oss noen sentrale problemstillinger: Er illustrasjon det nye motefotografiet? Er bloggeillustratøren den nye bloggefotografen? Ser man fremdeles på illustrasjon som kunstens bastard kid? Er alle egentlig litt forelsket i illustratør Esra Røise? 

N&D: Esra, det er tydelig at det er en ny og større interesse for god, gammeldags blyanttegning om dagen, hva har skjedd?

ER: Ja. Jeg ser det som at det har tatt en berettiget del av plassen som fotografiet har opptatt de siste årene. Misforstå meg ikke, jeg er en stor fan av foto, uten det som inspirasjonskilde hadde jeg heller ikke hatt tegningene mine. Men det ser ut til at mange har begynt å se at tegning kan tjene samme og i en del tilfeller bedre funksjon enn foto. I motsetning til foto har jo ikke illustrasjon noen begrensninger. Det er fritt frem for å gå bananas. Det bør jo ha en appell. 

N&D: …Eller er det først og fremst blitt en ny og større interesse for deg?

ER: Haha. Du har kanskje et poeng. Det er nok sånn at jeg har vært, hva kan man si, ganske synlig? I en del av magasinene jeg har jobbet for har det ikke vært så mye fokus på illustrasjon tidligere, og derfor legger man nok ekstra godt merke til meg. Men for å være ærlig kommer jeg meg aldri helt over prestasjonsangsten. Da jeg skulle ha min første vernissage tidligere i år håpet jeg bare at noen skulle dø, så jeg kunne slippe unna hele greia, og jeg har enda ikke glemt den gangen da det var en post om meg på kjefta.org og en person kommenterte: “joa, flink hun, men hun kan ikke tegne hender” Au! 

Jeg har likevel aldri angret på at jeg sluttet i rullebrettbutikken og satset på dette.

 N&D: Rullebrett, som i skating?

ER: Jepp, jeg jobbet seks år i skatebutikk. Jeg skatet mye før jeg ble litt for glad i de her. (Løfter en fot og peker på en 12 cm kilehæl)

N&D: Er det en forskjell mellom tegning som kunstform og tegning som illustrasjon? Ser på du på deg selv som kunstner eller illustratør?

ER: Illustrasjon har vel alltid vært kunstens bastard kid. Det er kanskje i ferd med å forandre seg nå, at illustrasjon et blitt mer stuereint, mer vurdert på egne premisser. For min del ser jeg på kunst som noe som er ganske fjernt fra det jeg driver med. Jeg er en tegner. 

 N&D: Du har arbeidet en del med moteillustrasjoner i det siste, bl.a for Nylon, Vixen, A Dolls House, og nylig også motenettstedet cyanatrendland.com. Er illustrasjon det nye motefotografiet?

ER: Jeg ser at flere motemagasiner har fått sansen for illustrert motestoff, gjerne i kombinasjon med foto. Dazed&Confused og i.D er gjør det en del, Vixen gjør det i Norge. Noen nettsteder også, som Cyana. Jeg håper det fortsetter. Jeg har alltid inspirert meg av mote når jeg tegner - av tekstur, stofflighet, stil, form - så for meg blir det en naturlig forlengelse av det. Det er faktisk det jeg liker aller best å jobbe med.

N&D: Du har allerede fått en del eksponering i utlandet og ser man på kundelisten din dekker den faktisk hele fire verdensdeler. Hvordan skjedde det?

ER: Internett! Jeg har faktisk ikke promotert meg selv i det hele tatt, utenom å lage hjemmesiden min. Men den har til gjengjeld utløst alt. Bloggere begynte å plukke opp arbeidene mine og plutselig ringte Nylon og Vice og så rullet ballen videre, jeg hørte fra magasiner i sør-Amerika og Asia. Jeg tipper 90 prosent av oppdragene mine er generert av bloggerne.

 N&D: Hvordan vil du beskrive uttrykket ditt?


ER: Klassisk realistisk blyanttegning med akvarell. Etter at jeg oppdaget Photoshop åpnet det seg en helt ny verden for meg, men den analoge tegningen er alltid basen.

 N&D: Hvor henter du inspirasjon?

ER: Mennesker, foto og internett. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten internett. Jeg ser etter alt som er litt skeivt og skakt: snapshots med dårlig cropping, rare tenner, dårlig holdning, utstående kragebein og andre imperfections. Eller “knirkete” ting, som kjæresten min kaller det.

N&D:  Tegningene dine har ofte en snapshotaktig feel og det hender man drar kjensel på fjes fra utelivsoslo, inspirerer du deg av bloggere? Er du en bloggeillustratør?

ER: Hjelp, er jeg en bloggeillustratør? Jeg må innrømme at jeg har inspirert meg en god del av bloggefoto, ja. Det er noe med den ekstreme eksponeringen som er fascinerende – som gjør det til en enorm guilty pleasure. Det er mye å hente der: rare vinkler, rare uttrykk, organiske former og ikke minst bevegelse. Jeg er veldig opptatt av bevegelse. Det er i grunn ganske ironisk hvor jævlig lang tid jeg bruker på å tegne bevegelse, som i virkeligheten er over på et sekund.

 N&D: Hvor kommer juicen inn i bildet? “Pencil, juice and mixed media” står det i  materialbeskrivelsen under en av tegningene dine.

 ER: Jeg har eksperimentert med mer eller mindre vellykkede teknikker. Juicen var et forsøk på å lage et, ehm, juicy bilde, i bokstavelige forstand. Det fungerte til sitt formal, men jeg har lagt fra meg juicen nå.

N&D: Det er du som sto bak forsiden til Natt&Dags valgnummer med Jonas Gahr Støre portrettert som James Bond. Hva synes du om oppdraget og hvordan gikk du frem?

E: Å få tegne Jonas som James Bond på coveret av bærebjelken i Oslos kulturliv, som i tillegg var helt fri for tekst? En ære. Det er en pastisj på James Bond-covere fra 60-tallet. Jeg måtte lette frem bilder av Jonas der han ser tøff ut – jeg fikk studert han ganske inngående i prosessen, og det må sies at man tydelig kan se at det er en mann som jobber mye og sover lite - men jeg fant til slutt noen der han gjorde seg bra som Bond, jeg er fornøyd med modellen. Jeg håpet å få en personlig hilsen fra Jonas i posten, “Fin tegning i Natt&Dag, klem fra Jonas”, men det har ikke skjedd enda.

N&D: Du er også en av damene bak A Dolls house fanzine, som ble lansert tidligere i høst, hva skjer med det prosjektet videre?

ER: A Dolls House ja. Lekegrinda vår. Frihetsprosjektet vårt. Vi jobber med neste nummer nå. Tema er okkultisme. Kan ikke si mer. Følg med.

N&D: Til slutt: Vi kjenner gutter som ikke tørr å snakke med deg. Gutter som er dyktige og godt etablert i kreative yrker, men som ikke tørr å gå bort til deg på byen fordi de sier du er “for pen, for kul og for flink”. Er du for pen, for kul og for flink, Esra? 


ER: Haha. Selvfølgelig ikke. Jeg skal innrømme at jeg gjerne kunne ønske meg å være hun mørke mystiske casual cool-dama i hjørnet som folk er redde for, men jeg tror ikke jeg er helt der. Ikke ennå. 

www.esraroise.com