intuitive og lekne, fordi de blir mer bevisste. Dette er overførbart til Cescos tilnærming, både til livet og til prosessen med å skape.
Cesco har i lange perioder aktivt trådd ut av kunsten for å utforske de aspekter ved livet som trer fram ved adskillelse og meditasjon, og reist verden rundt og jobbet, som han selv betegner det. I den forstand tenker jeg på ham som en reisende orgonist.
Likevel har han aldri stoppet å skape.
Etter mange år med streng disiplin rettet mot det fleste av kroppens og sjelens lengsler, har nå Cesco funnet fram til den lettheten som trengs for å kunne produsere urformene du blir presentert for i denne serien.
Nocturnal Emissions har nær tilknytning til Cescos forrige serie, som benyttet samme teknikk og metode, men med et tydelig og konkret motiv. Den gang ville han undersøke ubevisste former som sprang ut av de enkelte kapitlene i St John Climacus' bok “The Ladder of Divine Ascent”.
I denne serien har han gått mot tomheten, uten intensjon, for å bringe fram formene og bevegelsene. Gjennom å tegne hovedbevegelsene i en mellomtilstand, og harmoniene når han rentegner, trer alle formene fram som små symfonier, med stor assosiasjonkraft. Tegningene lever, og er alle like, enkle og komplekse, og helt forskjellige.
Hvis du spør ham om han drømte noe da han tegnet det ned, eller om han tenkte noe, vil han svare: "Ingenting."
Denne serien har ingenting som intensjon, men bærer i seg Cescos kunstneriske virke fram til idag.
Det slående ved Cescos tilnærming, er at den resonnerer så godt med den symbolmettede russiske abstrakte revolusjonskunsten. Men der de er kommissærer for revolusjonen, og hever sablene høyt, er Cesco en ensom ridder med munkekutte og en tynn sølvstreng mellom seg og universet.
Soggius siste verk består av tegninger inspirert av hans egne drømmer, skisset ned hver eneste morgen i 99 dager. Dette er noe helt for seg selv! Utstillingsboka hans er foreløpig trykket opp i kun 100 eks.
Nocturnal Emissions: 7. – 27. på Galleri Podium ved Hausmannsgate.
