Nabovarsel, altså. Det startet slik det gjerne gjør: To unge DJ’s på 17 “som trengte et catchy navn til datoene de fikk på Miles Ahead”. Seks år senere er posisjonen sementert. Som kunstnerkollektiv (med strenge opptakskrav!) i den bergenske tradisjonen etter Baktruppen og FIlmkollektivet har Nabovarsel etablert seg som en motkulturell stemme på flere plattformer: musikk, klubb, podcast, design, grafikk og alt det der. Men de vil ha mer! Verpesjuken har denne gangen ledet dem opp kirkegulvet med Adobe: pdf-fanzinen er født. Foreldrene er, slik unge foreldre gjerne er, noe engstelige — men mest euforiske. Natt&Dag snakket med to av dem, Emilio Sanhueza og Jacob Lysgaard.
Dere lanserer et nytt fanzine på Landmark 23.juli. Fortell!
Emilio: Det er noe vi har jobbet med i flere måneder. Det handler stort sett om klubbkultur og fungerer som en unnskyldning, eller muligens en rettesnor, for å skrive om temaer som man finner mye av i blader: Reise, musikk, tekniske utfordringer målgruppen kan relatere til — og ikke minst synsing om hvem og hva som er best. Men vi har også forskjellige bolker hvor vi viser frem lokale kunstnere/grafikere og deres arbeid — alle sammen unge og tilknyttet Bergen på en eller annen måte.
Formatet er ikke så rent lite oppsiktsvekkende. På minnepenn? Hva er filosofien?
Jacob: Filosofien er å prøve å forholde seg til de to elementene ved et magasin som har en fremtid: enkelhet og effektivitet ved produksjon og distribusjon; og eierskapsfølelse hos leseren.
Emilio: Ideen er såpass enkel at den kan sammenlignes med cd-roms man fikk med magasiner som et redaksjonelt supplement til bladet.
Jacob: Det finnes jo allerede en masse e-mags i varierende kvalitet, og sånne minnepinne-musikkalbum, men vi er vel de første jeg vet om til å blande dem.
Hvordan blir det på skjermen? Skroller man? Blar man?
Jacob: Du blar, som i et vanlig fanzine. Filen er i pdf, optimalisert for å bli behagelig å lese på skjerm. Vi driver og eksperimenterer litt med mulighetene til pdf-formatet — som linking, animasjoner og så videre. Det blir mye mer av det i framtidige nummer. Animerte forsider for eksempel.
Emilio: Man kan printe det ut, men hver gang noen gjør det, dør en kattunge
Jacob: Håper at framtidige blader kan inneholde remiks-kits og annen snaks. Alt er mulig på pdf. Det er som poteten. Kan brukes til alt.
Emilio: Edith Pdf.
Under slippet på fredag har dere fått med dere Glitterbug fra Tyskland og Vinny Villbass fra Oslo. Hvem er de? Hvor skal de?
Emilio: Hvor de skal spille neste konsert?
Nei, mer sånn i livet.
Emilio: Glitterbug er en tysk musiker fra Köln. Han lager melodiøs, vakker tekno slik folk fra Köln gjerne gjør. Han samarbeider med Ronni Shendar, en israelsk videokunstner som også er hans kone. De er på vei mot noe stort.
Jacob: Gift? Det var nytt for meg.
Emilio: Vinny Villbass er Norges beste DJ, han har holdt til ganske lenge i Oslo, men bor nå halvveis i Berlin hvor han også driver et plateselskap som heter "I'm Single" sammen med finske Khan.
Jacob, er du offisielt med i nabovarsel nå? Eller er du mer assosiert medlem? Linnea i Donkeyboy-style?
Jacob: Jeg har visst blitt litt mer sementert som fullverdig medlem i det siste.
Emilio: Han er vår Peter Saville (grafisk ansvarlig for blant annet Joy Division og New Order, jou.anm).
“Utelivet, slik det er i dag, er veldig dominert av halvhjertede motiver og feil innstilling”, skriver dere på nettsiden deres. Dette krever oppbacking…
Jacob: (plystrer)
Emilio: Det er muligens en påstand som ber om å bli dårlig mottatt, jepp. Vi brukte det som et slags mantra til vårt eget arbeid da vi startet på Teknikerkroen. Det krevde mye arbeid; og stedet var gått i glemmeboken da vi begynte. I mellomtiden følte vi at miljøet for elektronisk musikk og klubbkultur hadde gått inn i sutremodus fordi Strædet måtte stenge dørene og Landmark sluttet med de faste klubbkonseptene sine.
You don’t have to taket his crap!
Emilio: At steder stenger er selvfølgelig veldig synd, og mange hadde lagt ned en uvurderlig innsats der — men at lysten til å starte noe fra scratch virket å være liten hos unge DJ’s… Det var for dårlig. Men mest av alt er den setningen et stikk til disse kommersielle utestedene som dominerer bybildet. Det er deres gjester vi ønsker å kapre. Kall oss “rottefangere”.
Jeg har fått en sniktitt på fanzinen. En lengre – og god! – tekst om Berlin utmerker seg. Hva er det med dere unge, kreative og Berlin?
Emilio: Det er billig.
Til høsten får Nabovarsel storfint besøk fra blant annet Detroit, London og Berlin. Navnene annonseres snart.
