“Hei Horunger!” ropte en grovrøstet mann etter oss på Hovefestivalen, og jaggu var ikke det Bård Torgersens nye alter ego Tård Borgersen som nettopp var ferdig med å lese høyt fra sin nyeste diktsamling på forfatterscene foran pluss/minus 1000 ivrige tilskuere. Vi så vårt snitt til å bli det første medium i Norge som intervjuet multikunstneren i sine nye gevanter: trimmet skjegg, bakoversleik og cigarillo, og tok pennen fatt på baksiden av en gammel utgave av Hoveposten. 

N&D: Hvordan er det å være på Hovefestivalen?

Bård: Det var skikkelig fett å lese. Bra publikum. Super nice. Men det er finere her når det ikke er festival, faktisk.

N&D: Hva i all verden har du gjort på Tromøya utenom Hove?

Bård: Gått tur med ungene. Jeg foretrekker små klubber fremfor store scener. Det er veldig få band som fungerer på store scener. Bruce Springsteen og Prince er to av veldig få artister jeg har sett som mestrer det store formatet, og uten at jeg vil uttale meg spesifikt om årets Hove-artister gjør dette faktum meg generelt skeptisk til store musikkfestivaler som konsept. Men jeg gleder meg til den lille scenen ute i skogen. 

[HAN FLIPPER EN CIGARILLO OPP FRA INNERLOMMA OG TENNER DEN CLINT EASTWOOD-STYLE]

N&D: Du har kanskje et poeng, men vi har ikke sett noen konserter selv, så vi vet ikke. Men fortell om den nye looken, du ser jo 10 år yngre ut!

Bård: Har du hørt om The Butterfly-effect? Nå har jeg hatt én look i 10 år og det har hatt en viss effekt på virkeligheten, og nå gleder jeg meg til å se hva min nye look kommer til å føre til av forandringer.

N&D: Ja, du mener sånn Black Swan, Serendipity, Kaosteorieffekt? Hva slags virkelighetsforandringer er det du håper på?

Bård: Nei, jeg tør ikke håpe på noe spesielt. Jeg bare venter og ser på hva som skjer.

N&D: Apropos hva som skjer, mens vi er her og koser oss som de hedonistiske horungene vi er, dør medborgere av oss i Afghanistan som fluer i et maskinpistolregn, hva synes du om det?

Bård: Når vi lager krigsfestival med maskingevær og bombefly der borte kan ikke de  bare de komme hit? Skulle likt å se Hove fullpakket av festglade afghanere. Det er litt typisk den norske tankegangen: Vi kan invadere andre land med våpen, men blir illsinte når folk kommer hit for å selge litt hasj.

N&D: Men blir du provosert av konseptet festival som sådan?

Bård: Nei, jeg blir ikke det. For unge folk er det jo genialt. Komme hit som 17-åring og få pult for første gang og storkose seg med musikk. Jeg ser ikke noe galt i det.

N&D: Kanskje er det bare vi som er for gamle. Men hva faen skal vi gjøre? Selv om vi er 27,5, er vi jo fortsatt hypp på å ha det gøy. Vi vil ikke være voksne enda. Hvorfor finnes det ikke noe tilbud til oss?

Bård: Dere har kommet til det punktet hvor det enten går til hælvete, kanskje med et par-tre fete år til først, eller så må dere ro inn årene og fikse dere et A4-liv med kone og barn. Det er den harde virkeligheten, gutter.

N&D: Den harde virkeligheten! Vi snakket faktisk om den i går! Vi diskuterte de store spørsmålene med en venninne som tar master i samfunnsøkonomi, og hun var skråsikker på at Kina kommer til å bli en økonomisk stormakt.

Bård: Det tror jeg også. De lever av å kopiere våre varer med billig arbeidskraft for så å selge det dyrt tilbake til oss fordi vi blir bankerott når de har spenn. Det sier seg selv at de kommer til å ta over. Det blir litt som når USA tok Eurotrancen og tweaka den litt med noen innslag av hiphop og solgte den tilbake til oss i dyre dommer.

N&D: Tror du Hove vil bli eid av kinesere i fremtiden?

Bård: Ja, haha. Det vil de nok helt sikkert. Bare billig kinesisk popmusikk og dubba norsk rap over alt.