RYKTENE OM AT Dongery har arbeidet med å sette sammen en samlebok har versert nesten like lenge som utgivelsen av Sigbjørn Lilleengs Generator har vært beskrevet som “nært forestående”. Men nå er den altså ute, og selv om man var forberedt på et viktig stykke norsk kulturhistorie, kunne man vanskelig forestille seg et så stort og flott og fargerikt stykke norsk kulturhistorie. Faksimilene av de mange svart/hvitt-fanzinene har blitt supplert med fargebilder, intervjuer, historikk og kommentarspor, og selv om det tidvis tipper over i en uventet oppriktig tone, er det for det meste Dongery slik man kjenner det.

Bokutgivelser av fanziner har med årene blitt en egen sjanger, men på stående fot kan jeg ikke komme på noe som kan måle seg med dette hva kommer til innpakning og format – verken Harmony Korine eller Pontus Lundkvists fanzinebøker kommer i nærheten av Dongery-boksen. Innholdsmessig vet vel de fleste aktuelle kjøpere omtrent hva det dreier seg om: Tant og fjas fra ende til annen, men tant og fjas av beste merke. Det nye materialet er tantete og fjasete det også, så “merverdi” er vel ordet som burde stå med størst bokstaver på reklameplakatene. Sensitive lesere bør dog være oppmerksomme på at bøkene inneholder minst to sylspisse utfall mot herværende gratisavis, og om ønskelig kan NATT&DAGs tegneserieavdeling bistå med å sensurere de aktuelle sidene.

På tale om samlinger bestående av dårlig tilgjengelig materiale, har Fantagraphics nylig sluppet Josh Simmons’ The Furry Trap. Simmons er kanskje best kjent for den uendelig ubehagelige pornoskrekkfortellingen Cockbone samt en merkelig liten uautorisert Batman-serie som går utenpå det meste DC har publisert de siste par tiårene. Begge finnes samlet i The Furry Trap, sammen med både nytt og gammelt materiale. Hvis man skal kjøpe én amerikansk tegneseriebok for å bli redd i år, skal de neste seks månedene by på mye rart hvis ikke dette skal bli stående som det innlysende valget.

To all y’all who be sayin’ I done lost my damn mind, I’d like to quote my main man Sherlock Holmes: “So fucking what, son?!?”
­– Johan Galtung

TRE AV AMERIKAS beste tegneseriekritikere – Matt Seneca, Tucker Stone og Joe McCullough – har gått sammen om å lage en podcast ved navn Comic Books Are Burning In Hell. Første episode hadde forferdelig lyd, og var kun tilgjengelig via en ubrukelig streamingfunksjon på The Factual Opinion. Man kan bare håpe at det blir veldig mye mer av det. Ellers har tegneserieavdelingen vært i Paris bekreftet at ryktene om at franskmennene er veldig glade i tegneserier stemmer ganske bra. Ingen i avdelingen leser imidlertid fransk, og med de sedvanlige likviditetsproblemene fikk man ikke med seg så mye annet enn en gammel fransk utgave av en av de få Guido Crepax-bøkene som ikke handler om puling, PictureBox’ faksimileutgave av Rory Hayes’ barndomsserier om lekene sine og Le Royaume av Ruppert & Mulot, som er kjempestor og ser ut som en mindre konseptuell versjon av Blaise Larmees 2001. Jodorowsky og Moebius’ Les yeux du chat er like dyr der som alle andre steder, men samtidig må man ta av seg hatten for en by som kan by på store utstillinger med Art Spiegelman og Robert Crumb samtidig.

Ellers er Michael DeForge mer produktiv enn noensinne, og på nettsiden hans kingtrash.com kan man lese om alle heftene, fanzinene og antologiene hans man ikke får tak i ettersom opplagene er for lave og portoen for høy; Marvels Fury MAX er en god påminnelse om at Garth Ennis egentlig er en veldig flink tegneserieforfatter; skriverier om at Before Watchmen er et ugjendrivelig bevis på den amerikanske tegneserieindustriens moralske bedervelse, er i skrivende stund en av de mest vitale og interessante prosasjangrene på internett, og i det øyeblikket denne spalten er å finne på gaten finnes det etter all sannsynlighet norske versjoner av både Jasons Athos in America og Joost Swartes Is That All There Is rundt omkring i kiosker og bokhandler. Dessuten har No Comprendo Press trykket opp et lite fargehefte av Christopher Nielsen som fungerer som en bruksanvisning til Superstar Pinball-installasjonen hans på Popsenteret. Merverdi der også.