Hun ligger fortsatt i sengen og snorker. Den klaustrofobiske luften av gammal søvnstank har forlengst vekket deg opp til et overraskende scenario: Du ligger på et tynt liggeunderlag plassert på gulvet.

Fra froskeperspektivet treffer synet av tjue eksklusive sneakers omstendelig plassert bortover på en rad (i rekkefølge). På veggen ved siden av henger en signert Star Trek-plakat. Her er det noe som ikke stemmer. Din nye oppvåkningsplass ser mistenkelig ut som gutterommet til din seksten år gamle lillebror. Lyden av en Xbox som fortsatt surrer møter lyden av en pc som fremdeles er “logged on” på chatten, som igjen møter lyden av din egen promp. Dette var ikke i planen da du og kompisene dine bestemte dere for å gå ut “å ragga brudar”. Ved siden av sengen hennes ligger en halvtom pizzaeske, en pakke hodetabletter, og et kjøkkenglass med to sneiper. Det eneste som skiller omstendighetene fra lillebrors gutterom er den grønne dildoen som ligger på nattbordet. Du har havarert over hos din gode venninne. La oss kalle henne Gutt.

Gutt er en meget spesiell kvinne. Ikke bare lar hun deg få trenge seg inn i hennes egen private sfære for å prompe på gulvet hennes. Men hun lever også i en verden som er identisk med et gutterom. Og nederst på gulvet ligger du. Lillebrors lillebror. Etterhvert som hjernen våkner opp fra slumremodus blir du straks mer oppmerksom på alle gjenstandene i rommet med konnotasjoner til guttens verden; en sportsvimpel, to capser, hiphop merchandise, en halv meter med DVD-samlinger i sjangeren Science Fiction og en bunke med tegneserier. Gutt verner klart og tydelig om sine interesser. Hun hører på hiphop og er opptatt av verdensrommet. Det kan ikke misforståes.

Så hvorfor er det slik at man må være en gutt for å fortelle om sine interesser gjennom fysiske gjenstander? Hvorfor finner man ikke lignende signalmarkører på et jenterom? Enten det er gjennom en mobiltelefon, en sporty hettegenser, en t-skjorte fra hardcore punkens gullalder eller en caps snudd bak frem, har de små herrenes estetikk alltid vært basert på forskjellige livsstiler. Mens jentene på ungdomskolen hadde to valg: De var enten kledd opp som “sexy babe”, eller den rake motsetningen – “freak”av ymse varianter. Jentenes estetikk har vært forankret i ren skjønnhet siden oppveksten, mens guttenes estetikk har vært forankret i subkulturer. Som gutt var man enten skater, hiphopper, rocker eller punker. Således har jenter alltid vært mer opptatt av ren mote fremfor tilhørigheten til diverse subkulturer.

Derfor er det ikke så rart at jeg kaller min gode venninne for Gutt. Alle plaggene og gjenstandene i rommet formidler en historie om hennes livsstil og hvem hun er, på en helt annen måte enn en vanlig kvinne i starten av trettiårene. Det er ingenting som hinter om verdiløs design, mote eller andre femi ord. Gutter er som kjent langt mer opptatt av historien bak et plagg, enn selve plagget (om ren funksjon skal legges til side). For ren skjønnhet og mote har vel ingen målbar funksjon? Om Gutt får vite at jeansen hun skal kjøpe er laget på en gammel fabrikk i Japan etter et håndtverksmessig prinsipp som gir jeansen en tydelig detalj som skiller den fra andre jeans, blir Gutt mo i knærne. For henne er historien bak en slik jeans så spennende at de tusen ekstra grunkene hun må betale for gildet blir småpenger i forhold til den gode historien hun får med på kjøpet. 

I likhet med de mange designsamarbeidene der to ulike verdener ofte krysses blir Gutt forført inn i en verden bak plagget. Slik som når Nike gjør et samarbeid med en kunstner som skribler litt på den gamle retromodellen, eller når det unge klesmerket Opening Ceremony gjør et samarbeid med det gamle skogsarbeider-merket Pendleton. Et slikt samarbeid er en effektiv måte å forføre Gutt tilbake til nybyggertiden i USA på starten av 1900-tallet, og vekk fra det faktum at hun er en fremmedgjort og sårbar konsument av mote i 2011.

Herrenes ønske om en livsstil fremfor ren skjønnhet kommer tydelig frem i motebladene som er rettet mot herrer. Både herrebladet Fantastic Man og den gamle klassikeren Man About Town tar for seg kultur som i utgangspunktet ikke har noe konkret med mote å gjøre. I disse bladene er åtti prosent av sidene fylt opp av saker om gourmetmat, biler og vin sammen med portretter av forfattere, kunstnere eller filmstjerner. For herrer er fortellingen om mote underlagt den generelle populærkulturen. I damebladene er fortsatt fortellingen mote basert på historier om skjønnhet. Damebladene har beholdt den gamle femtitallsmalen med korte tekster om “hvordan se bra ut på julebordet” eller en rigid befaling på hvordan du kan følge “de neste store trendene”. På den måten kan Elle nesten sammenlignes intellektuelt med innholdet i Vi Menn, hvis man er vant med å lese blader som Man About Town.Inne på fashionspot.com, som er det største brukergenererte moteforumet i verden, diskuteres de nyeste kolleksjonene, kampanjene og sminketrender hyppig. Og siden mote generelt sett har en mye større oppslutning blant kvinnelige lesere, er 95 prosent av alle medlemmene på fashionspot kvinner. Hvilket gjør det ganske naturlig at det er damemote som diskuteres oftest. Inne på det lille underforumet om historiske stilikoner på fashionspot er det imidlertid gutta som er aktive. Bilder av gamle ikoner som Carey Grant, Steve McQueen, Alain Delon og David Bowie har selvsagt blitt postet. Det interessante her er at kjønnskvoteringen inne på moteforumet plutselig er ganske jevn. Gutt sitt distanserte syn på mote gjør at hun er mer opptatt av å se ut som en forfatter, idrettsutøver eller filmstjerne.

Om damebladene er kjønnsdiskriminerende i sin natur, eller om mote egentlig er underlagt populærkultur, skjønnhet eller ren kunst er et helt annet tema. Men de empiriske observasjonene fra bladhylla på Narvesen eller fashionspot er helt klare og tydelige. Herrer leter etter en høyere mening bak antrekket de tar på seg. 

Tilbake på gutterommet skimtes farger fra nesten identiske joggesko, som ved små detaljer skiller seg litt fra hverandre. Om Gutt finner noe hun liker, så kjøper hun gjerne flere av samme produkt. Hun er ikke så lett å forføre, men når hun først har funnet noe hun liker så holder hun seg trofast. Hun samler. Det ligger i mannens natur. Vinyl fra 70-tallet, sneakers, årgangsvin eller bandmerchandise kan sees som en forlengelse fra samlemanien fra barndommen da He-Man-figurer, Transformers eller basketkort var de sterke signalmarkørene. Dette er Gutt sin måte å vise kjærlighet til verden. Hun byr rett og slett på seg selv.