Ny vår, ny samling. Nye trender sveiper Jamaica, nye artister slår gjennom. Som sagt tidligere: reggae er en singelsport. På samme måte som for eksempel hip hop (i hvert fall i starten, og nå for tida). Samlinger som den ærverdige tenåringen Ragga Ragga Ragga er uvurderlige i forhold til å holde seg oppdatert i en verden hvor det i løpet av tre måneder kommer noe sånt som et par tusen singler. I forhold til mange andre samlere har Ragga Ragga Ragga stort sett vært pålitelig. Dagens største hits, og et par som ikke blir det før ei god stund etter de opptrer her. Denne runden treffer sånn passe, og som vanlig er rettigheter det største problemet. Artister som Shaggy får de liksom aldri klarert, ei heller folk som har album ute på konkurrentenes label. Forståelig nok, VP har jo for eksempel Strictly The Best-serien å ivareta. Det hotteste crewet på Jamaica er i mine øyne Daseca. De står bakom tallløse hits det siste året, og også artistene Serani og Bugle. Her er begge disse representert med hver sin låt, men uheldigvis ikke med den r'n'b-dystre hip hopstilen de har blitt kjent for. "Study People" og "Look In A We Eye " på Drum Lane-rytmen er knallbra, men streit dancehall i forhold til hva vi kjenner gutta for. På sin side er Movado den største dancehallartisten på mange år, og burde fått med minst et par-tre låter her. Giganten "The Rock" åpner ballet, men etter det er det slutt. Et annet problem er (bombe) nedlastningsproblematikken. Greensleeves er ikke lenger langt nok foran til å kunne introdusere noe nytt for oss. Busy Signals "Jail" slo ann i fjor sommer, det gjorde flere andre låter her også. Dette er faktisk første gang absolutt alt på Ragga Ragga Ragga er kjent materiale i det den slippes. Bra materiale, bevares, men alle som er sånn passe interessert hardt rotert disse i winampen sin, eller hva de nå bruker, lenge. Om du ikke har fått med deg Mykal Roses "Shoot Out" og lurer på hva Black Uhuru-legenden driver med er det derimot mye å hente her. Dessuten er Blak Ryno like hysterisk morsom enda, talentløs eller ikke. "Ay Ya Ay Ya" er så ute som det kan bli, gangster-taliban-crunkhall. Fenomenet Charly Blacks har de også fått med seg. DJ-cum-artisten har stått bak en rekke slibrige feststartere de siste månedene, og er månedens hype i de rette kretsene. Vi anbefaler "Backshot Time" eller "Clitarus". Her får du "Buddy "Buddy". Faen, kuler treffer aldri riktig.