Jommen spirer og gror det i norsk indie for tiden! Skal 2009 bli det store gjenvekkelsesåret? I Was A king har jo allerede detonert årets første pressebombe og selvsagte Øyahype og under står nye ferske band som The Megaphonic Thrift, Maribel og Hiawata klare til å overta staffettpinnen.
Kanskje er det nedlastinger og Mp3-kriser som har gjort artistene mer creative og mindre opptatt av å passé inn på det norske noe sidrompede markedet? Eventuelt er det sporene Serena Manesh, 120 Days med flere allerede har gått opp i forkant?
Men først av alt en plate det har vært store forventninger til. Vi anbefale demoen i høst en gang, og føler fremdeles at vi trygt kan stå for skulderklappene og den forsiktige hyllesten. Rolling Stone Magazine-favorittene Low Frequency in Stereo framstår på sin debut på Rune Grammofon som et mer vokalbasert band, enn før.
Det retrofuturistiske uttrykket er fremdeles en herlig, hypnotisk smamensmeltning av dronepop, surfinstrumentaler og episk post-rock, men har fått en rytmisk betoning som kler dem godt.
Røttene er solid plantet i britisk uavhengig musikk, plateselskapet Too Pure og hovednavnene i lappeteppet av referanser som foredles til en egen stilisering og viderekopling må være Broadcast, Stereolab, Laika og Moonshake samt deres forgjengere på den tyske krautscenen Neu og Can.
Haugesundskvintetten grooover og skaker i et manisk repeterende groove. Den etterhvert allstedsværende Kjetil Møster drar til med heftige saksofontoner som definitivt hever det hele et par hakk og gir mer egenart. Han er impulsiv og uttrykksfull over lagene av monotont drivende, motorisk rock. Fiffig produskjon, noe orgel og lek får man også fra en gammel kjenning, gjenganger i Bergensrocken og Twigs-produsent Jørgen Træen alias Sir Dupermann. Gamlefar selv Nils Økland bidrar med fele på avsluttende “Solar system” og viser med det at møte mellom de gamle og de nye freakerne I Haugesund har funnet sted et sted mellom Spontanfestivalen og Safe As Milk.
Per Steinar Lie har vært en sentral figur i Haugesundsrocken i snart tjue år. Etter at vi så den spede begynnelsen med bandet Fra Rondane på Haugeundsmesterskapet i pop og rock i hine hårde dager har turen gått videre via Bergen, København, shoegazerindien til Bergensbandet Twigs, humoren med det upretensiøse sideprosjektet Douglas og låter som “ “Sofasized ass”- Haugesund version før det hele har endt opp i sildebyen igjen med en ny kjerne av musikere med Haugesunds røtter. Dette sidesporet for å vise hvor sammensatt og tung hans og bandits innsikt I alternativmusikken er. Low Frequency in Stereo er minst like innsyltet og delaktig I d.i.y og indiekultur som utenlandske kolleger. Det er etterhvert et både solid og rutinert mannaksap han har samlet opp rundt seg. Noen av disse gjør seg også bemerket med det nevnte shoegazerbandet The Megaphonic Thrift. Og når vi er inne på det er Futuro mer av et lagarbeid og en bandskive enn det vi har hørt tidligere fra denne gjengen. Her trår alle til med vokal og som bidragsytere i det kompositoriske. Hanne Andersen og linn Frøkedals fine vokalflørt kan nok stå på egne ben, men Lies stemme trenger i likhet med Njål Clemtesens å brytes opp med det flerstemte som også trommeslager Ørjan Haaland bidrar til.
Alt i alt er dette solid håndverk og en skive som vil vokse seg sterkere og sterkere gjennom repetetiv lytting, men fremdeles venter vi kanskje litt til med den eksplosjonen de mest optimistiske kan ha forespeilet oss.
