Yhaoo for egenart og nerve!
Your Headlights Are On har fått mye skryt for det de har presentert på scenekanten det siste året. Noe de igjen beviste som oppvarmingsband for Motorpsycho to kvelder på Byscenen i Trondheim. Der de utstrålet en egenart og selvsikkert få unge band forunt. Supportgiggene overbeviste i hvertfall det kravstore Motorpsycho publikummet kraftig. Med den selvtitulerte debutskiven må de være forberedt på mer skryt, for YHAO har spilt inn en meget sterk debut. Det hele åpner med den klaustrofobiske “Cold Mountain” Her ligger Ingri Helene Håviks’ sterke vokal i front, samtidig som gitarist Lars Ove Fossheim sakte, men sikkert river alt som er av (u)lyd ut av gitaren. Låten har en nerve og et fokus som er representativ for hele plata.
Den musikalske avstanden mellom singelen “Diskobar” og albumets sterkeste låt “A Whole Day Nearer Now” er stor, men uten at platens utrykk virker sprikende av den grunn. “Diskobar” er en klar utfordrer til Razikas “Vondt I Hjertet” som årets søteste undgomsskildring. På “A Whole Day Nearer Now” derimot trikser YHAO fram et utrykk som får de til å høres ut som et opprocka Massive Attack. Trommis (Hans Hulbækmo) og tubaist (Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobec) maner sammen fram en nærmest dansbar groove, mens Ingris vokal her veksler mellom det stramme, autoritære og drømmende. Nærmest som det kule, skumle kjærlighetsbarnet til Bjørk og Karin Dreijer. De er en meget ung gjeng medlemmene i YHAO, men jeg blir ikke overrasket om de har eldre søsken som var på sitt mest kjønnslystne midt på nittitallet. For plata er spekket med smakfulle!? nittitalls referanser. Massiv Attack og Bjørk er allerede nevnt, samtidig ligger det lag av Radiohead, PJ Harvey og Smashing Pumpkins her. Det YHAO har klart bedre enn de fleste referanse-nørder og riff-tyver er å skape et eget utrykk på tross av disse referansene.
Dette er den sterkeste norske utgivelsen så langt i år og det med “Se Deg Rundt I Rommet” friskt i minne. YHAO kan også bli Norges første ordentlige(les: uten joggedrakter) indie-eksportvare. Om det skjer med det første er egentlig ikke så interessant å spekulere i. Anja Lauvdal vil uansett spille wurlitzeren sin på “Drink Gone Dead” med like stor autoritet og pondus som Bent Sæther fortsatt spiller bassriffet i “The Golden Core”. Ikke vær redd for å rope klassiker.
