Mens folk flest bruker dagene sine på å bekymre seg for krisa, lisenskontrollører og snø i skoen, er det noen som fortsatt holder seg til reint konstruktive ting. Som Andreas Larssen og Åse Bredeli Røyset, hodene bak Nö Music, Norges musikkhjemmeside utad. Med skarp penn og neser i den norske faunaen slår de sitt eget lille slag for norsk eksport.

Dere har ingen bannere på siden deres ennå. Dere kan ikke tjene stort. Gjør dere noe med det? Eller er dere sånne som bare gjør ting uten å få penger for det?

Andreas: Så langt har vi kun hanka inn et par annonseavtaler som kommer over nyttår. I tillegg til at vi holder på med søknad til Norsk Kulturråd. Men utenom det er det pur idealisme og herlighet.

Så, hva er pitchen? Hvorfor skal dere få spenn?

Andreas: Pitchen vår er jo at noen må fremme norsk musikk mot utlandet.

Åse: At vi er enestående, og siden ingen andre har tatt skrittet må det vel bli oss.

Andreas: Det er jo helt håpløst å skulle spille musikk for 4,5 mill mennesker..

Åse: Svenskene skjønte jo dette for lenge siden, og de er dobbelt så mange som oss.

Og eksporterer ti ganger så mye.

Andreas: Nettopp.

Hvor kommer dere fra da? Har musikken vært faget lenge?

Andreas: Ikke for meg. Åse har gått på skole med han fra Beatles.

Åse: Joho: Andreas har spilt musikk i 15 år eller noe, og har akkurat gitt ut sjutommere med Manheads og Lyd på Nö Records (forøvrig ingen link).

Andreas: Det er forøvrig sant.

Åse: Jeg har en bachelor i Arts, Music and Entertainment Management som det heter.. Og har jobbet med Racing Junior Records, Øya International (Øyafestivalens internasjonale bransjeseminar), We Hate Records… Litt av hvert. Og spilt i band da. Seff.

Hva er det nordmenn gjør som ikke funker da? Annet enn å være veike i formidlingen?

Åse: Vi gjør masse som funker! det er det som er poenget!

Dere ja…

Åse: Norsk musikk er knallbra, det lages bøttevis med gode plater her til lands for tiden, men (heldigvis) av noe smalere karakter enn over grensen. Da trengs det mer enn en håndfull indiekids i Cheap Monday-bukser. England elsker jo oss. Lionheart Brothers, Annie, Ida Maria, 120 Days har alle fått strålende mottakelse. VI må bare skape litt mer grunnlag, så det er lettere for dem å oppdage oss i denne interaktive verdenen…

Andreas: Det er jo herlig at man som ikkenorsksnakkende menneske ikke har mulighet til å få tak i informasjon om norsk musikk, og så kom vi, og nå kan hele verden lese om den flotte musikken vi endelig har klart å lage her i landet.   

Hvem er deres favoritter  akkurat nå? Hvem fortjener å bli hørt i utlandet nå? Som ikke har blitt hørt ennå?

Åse: tja, vi har vel en viss forkjærlighet for Syntax TerrOrkester, Ungdomskulen og Årabrot om man ser på hva som får mest dekning på siden vår, (utenom Datarock, Annie, The New Wine og Casiokids som begynner å få rimelig bra med skryt alle steder) For ikke å snakke om at Rockettothesky fikk en nærmest religiøs anmeldelse av vår godeste Audun Mortensen. Sisteplata altså, Medea

Andreas: Det er viktig å tenke på at selvom alle i Norge kanskje tar Datarock, Annie, Röksopp, Serena Maneesh, 120 Days osv osv som gammalt nytt, så er det store mengder mennesker der ute som enda ikke har oppdaget de. Jfr. debatten om rockens død de siste dagene i Dagsavisen og Dagbladet.

Skjønner. On that note: Så langt har jeg ikke sett så mye av Oslodiscoen som har blitt omfavnet bloggverdenen over, på deres side? Kjører dere pop & rock-profil?

Åse: Hehe, nei det gjør vi ikke. Det kommer som en ubehagelig bieffekt av at vi er nye og freshe og dermed ikke har flust med bidragsytere, spesielt i Oslo, og spesielt ikke innen elektronisk musikk av hipp karakter…

Vel, vel, de virker ganske flinke på å spre seg over nettet på egenhånd. Men. Har dere plukket opp noen signaler på at det dere gjør funker?

Andreas: Vi får ekstremt mye kudos fra utelandske blogger og nettaviser uten at vi aktivt har promotert oss så langt. Vi er jo tross alt kun 4 mnd gamle.

Ikke dårlig. Hvem da? Skryt litt nå.

Åse: Her hjemme har vi fått veldig gode tilbakemeldinger fra bylarm, NRK, Øya, og diverse management og plateselskap som jeg tror tenkte de fikk en lettere jobb å gjøre.

Andreas: En del fanblogger og skandinaviske musikkblogger som it's a trap og all scandinavian. Også har vi selvsagt vekket interessen til all mighty pitchfork. De har jo fingre med i alt som skjer her i verden.

Godt jobba!

Åse: Takk takk.

Andreas: Vi er fornøyd vi.

Åse: Vi er også fornøyd med at vår main man Dan Roberts la ned hele bloggen sin for å skrive hos oss istedet…

Hvem er det? Høres ikke norsk ut.

Andreas: Han er britisk, og fant ut at det var vanskelig å finne info om norsk musikk om man ikke leste norsk og startet å skrive om musikk han likte. Ideen vår har ligget og boblet hos mange mennesker lenge.

Åse: Men de fikk ikke ut fingern, suckers…

Når er dere ferdige med betaen da? Når er dere for real?

Andreas: Vi har en del endringer og tilleggsfunksjoner vi vil ha på plass

Åse: Vi jobber med en oppgradering, og litt ting som koster peng. Og de har vi ikke så mye av. Men utpå nyåret engang er vi for real. Nå er vi for sho. Det er nesten like fett.

Andreas: Word!

Det virker som dere har andrespråket i orden. Er det bare Dan som skriver fra utlandet?

Åse: Nei, det er vel faktisk flere utlendinger enn nordmenn..

Andreas: Eller, fin blandings hvertfall. Amerikanere, skotter, engelskmenn, nordmenn bosatt i sverige og london, og en del vaskeekte norsker med Øer og Åer i navnet.

Så dugnadsånden på plass, internasjonalt!. For de tjener ikke noe ennå? Vil de gjøre det? Kommer dere til å håve inn?

Åse: Planen er å håve inn i bøtter og spann, og fordele søsterlig og broderlig såklart. Men hittil har alle heldigvis nøyet seg med konsertbilletter og gratis plater. Men vi leiker ikke butikk her, og etter det vi hører betaler Pitchfork en 50-lapp per anmeldelse, så vi tenker å utkonkurrere dem glatt.

Haha. En 50-lapp?

Åse: Var det ikke noe sånt, Andreas?

Andreas: så vidt jeg har hørt. OG N&D betaler vel ikke gull og grønne skoger heller? Det er mye bra folk med kunnskap om musikk eller hvordan man tar bra bilder der ute som stirrer rett i trynet på en 7-11 jobb, og vi har jo lyst å se om vi kan redde noen sjeler derfra.

Det er ånden sin, det. N&D slår vel lønningene deres såvidt. Men vi har ting i bannerne.

Andreas: Sleng på at vi søker annonseselger og da. Vi betaler bedre enn N&D.

Den er god. Dere kan jo få noen fra en reklameskole til å gjøre det, litt kreative løsninger og sånn. Alle gjør det.

Åse: Det hadde vært gull, det!

Noen ord, avslutningsvis?

Andreas: Musikkbransjen i Norge burde kjenne sin besøkelsestid og sende oss bannere. De er tomme som du så festlig bemerket. Vi har hjerterom.

Åse: Nei til frivillig arbeid. Hvis det ikke blir skjerpings snart, legger vi ned og starter Frivillig Musikkinteressertes Landsorganisasjon for Mer Profitt.

Spenn på konto!

Andreas: Ja! Spenn på konto!