Enda seinere i dag enn i går. Beveger seg i feil retning det opplegget her. Sjenkinga må ta slutt, så vi (fnis) journalister får gjort jobben vår. Nuvel.
Gårsdagen var variert. Pony and the Pirate beviste at de er et habilt band. De blåste ikke akkurat noen ut av Dagbla'-teltet, men faen. Hyggelig nok. Allsang-indien er litt enerverende, egentlig, men de synger jo riktig så flott flerstemt så hvorfor ikke. Mangler killer-låtene, men kommer sikkert til å bli et helt streit band. Bare greit i går.
Langt bedre greide homo-ikon, tidligere danser og vår egen cover-boy Nils Bech seg. Ok. Opplevelsen er mye bedre på Blå eller en annen klubbscene. På den andre var det sympatisk å la han spille på en hovedscene, i og med at langt fler fikk gleden av å oppleve mannens lite pretensiøse forhold til sin egen pretensiøse musikk. Litt baris, litt herlig dansing en perfekt lyd og en vokal utenom det vanlige gjorde Bechs greie til langt mer vellykka på den litt for store scenen, enn man kunne trodd på forhånd. Faen så bra Curious Love er forresten. Og faen så bra saksofonisten er. Close-to genialt.
Miss Harmonica derimot.. Mørkt. Så halvhjerta, så dårlige låter, så meningsløst opplegg, så lite sjarm. Så utrolig, utrolig kjipt det hørtes ut live. Og så nesten-flaut det er når rappinga kicker inn. Hun skal ha for å være bedre enn på skive, så dersom du virkelig var fan av skiva kan det jo hende du kan sjekke henne ut seinere. Men hvis du virkelig er fan av skiva, er du neppe veldig musikkinteressert. Eller så var du der.
Ryktene skal ha det til at Whitest Boy Alive var veldig mye svartere enn det kunne syntes på Sentrum scene og at I Was A King virkelig leverte varene på fisk&vilt.
Og så. Siste by:larm-gig ut, for vår del. Montee. Jada. Noen av oss har jobba med og spilt med Mokkelbost før og greier. Men det bandet swinger, som 'a mor ville sagt. Låtene er bra, bandet er flinkiser og live er de rutinerte som får. Som tilfellet var med Joddski dagen før, er det nesten dårlig gjort at Montee skal settes opp mot unge uetablerte artister med ni låter og to live-gigs bak seg, men er det by:larm så er det by:larm.
Vi krysser herved fingerne for at bandet plukker Say It Louder som singel, så skal dere se det går Montees vei. Med en så tight besetning og en ny trommis som drar på så inn i helvete er det bare en vei det her kan gå. Sannsynligvis by:larms mest musikalske. Kjeft til The Villa, eventuelt lydmannen, for å klare å skru vokalen bort og ned gata, men dog. Fin-fin avlutning på en helt streit helg som har bevist at norsk musikk er akkurat det vi trodde den var; en haug med mediokre band med noe gull og noe ræl innimellom.
