Hvordan bygge image på det norske uten å ty til griseblod? 

Bandet 'Heyerdahl' består av Kenneth Ishak (33), Tore Løchstøer Hauge (31), Magne Mostue (32) og Mattis With (25) som alle har lang fartstid fra klubb- og indiepopscenen. Vi nevner i fleng: Beezewax, Hiawata! LotLot og Accidents Never Happen. Aktuelle på Øyafestivalen i sommer

Hei, Magne Mostue i Heyerdahl. Hvordan går det?

–Åh, nå ble jeg glad! Du er den første som spør i dag. Jeg har brukt hele dagen min på folk med dobbeldiagnose, rus- og psykiatriproblemer. Ikke alltid like enkelt. 

Jobber ikke alle musikere i Oslo i psykiatrien…

– Jo, det går inflasjon i psykiatri, SFO og barnehage blant oss, virker det som. Men psykiatrien er et veldig fint sted å hente inspirasjon. Du får samfunnets ytterkanter servert på et fat hver dag. 

Dere spilte inn førsteplata på et fyr dere leide i vinter, ute i havgapet på Stadt, til tider under en orkan: Var det der dere hentet inspirasjon?

– Kråkenes Fyr og området rundt ble fort idealmålet i forhold til lyd og visuelt uttrykk, og til bygutter å være prater vi godt over gjennomsnittlig mye om hav og bølger. Så ja, mye inspirasjon er hentet fra oppholdet der. 

Hvorfor heter dere Heyerdahl?

– Vi ville bryte våre egne komfortsoner. Vi har alle spilt før, så det var viktig for oss å sørge for at det ikke ble som tidligere. Og i dette ligger det jo et oppdagelsesaspektet som knytter oss til navnet Heyerdahl.

Ganske beleilig med tanke på Kon Tiki-filmen, har dere laget soundtracket óg?

– Beleilig eller veeldig uheldig. Vanskelig å si. Jeg må legge til at da Heyerdahl ble foreslått som bandnavn – før jeg hadde hørt noe snakk om noen film – var den eneste assosiasjonen jeg fikk noe jeg opplevde da jeg bodde i England. Jeg lærte på skolen at Thor Heyerdahl var verdenskjent – the world famous Thor Heyerdahl – men det er ren og skjær vranglære. I England anno 2006 var det ingen som visste hvem det var, bortsett fra én som svarte: “Is that the lad on the fucking raft?”. 

Jeg hørte noe om “black metallens estetikk, filtrert gjennom mindre mørke sinn”. Er dette mer melking av sortegeita, for det høres jo ikke ut som black metal? 

– Den referansen er vel mer et forsøk på å si at vi vil finne det typisk norske eller det urnorske. Vi har lite griseblod, for å si det sånn. 

Black metal oppstod ikke i Norge engang, er det ikke litt farlig å bruke det som et erstatningsbegrep for det “urnorske”? 

– Ja, det blir misvisende. Det blir kanskje også feil å snakke om det urnorske. Det er mer “det norske” i form av de små daglige historiene. Skjebnene. Nå fabler vi med tanken om å gjøre en plate med samene som inspirasjon.

Men utvandret ikke samene fra Asia?

– Det store bildet er en ting, men vi er mest opptatt av de små historiene! For å hoppe tilbake til plata, er det en låt der som handler om en bukt i Nord-Norge der hele den mannlige delen av befolkningen dro til sjøs en dag, ble overrasket av en storm og skipet forliste. Denne bukta kalles den dag i dag for “Enkebukta”. Og det er nok mange av dem langs kysten. På Kråkenes fyr bodde det en periode hele syv enker. Hva er det typisk norske? … bortsett fra høye priser. Enkebukta? Samene? Torggata?  I denne omgang ble det havet, kysten og historiene derifra vi konsentrerte oss om. I neste omgang satser vi på fjell og vidde.

Dere synger på engelsk?

– Ja, jeg ser at det er litt motstridende med tanke på det vi nettopp har snakka om, men for min del er det der veldig enkelt. Popmusikk skal være på engelsk, på samme måte som opera skal være på italiensk. 

Vi hørte på Heyerdahl på anlegget på kontoret her i stad, og konkluderte med at sounden deres høres mer britisk enn norsk ut. Man får assosiasjoner til Simple Minds, Ultravox og … Brian Eno?

– Du er faktisk den første som nevner referanser, ingen har turt å nevne noen andre band. 

Tør du å nevne noen selv?

– Jeg får litt åttitalls-Roxy-Music-vibber, men ikke helt. Det er vel lyden av fyret! lydbildet vårt er kaldt. Det er hav. Det er vind og forblåsthet. Men det er likevel en varme der. Det hadde som du nevner, vært storm rett før vi kom opp, det knirket og knaket godt der, for å si det sånn. En slik mulighet kunne vi ikke la gå fra oss, så vi hang opp en mikrofon øverst i fyret for å få naturkreftene med i låtene.

Siden dere har et sterkt visuelt uttrykk knyttet til soundet, kommer dere til å ta med fyret på Øya?

– Å dra en Roger Waters’ The Wall-greie der vi bygger et fyr eller en “fuckings raft” og river det til slutt? Hehe. NEI. 

Sjekk ut Facebook-pagen deres her!