Metal Merchants Festival går av stabelen i Kanonhallen 30.-31. januar. Vi møtte bakmann Stian Fossum.

Hvem faen er du, kompis?

 – Tenk deg at mor og far din hadde fått en unge. Det kunne vært deg. Slik er det med meg også, bortsett fra mor di. Født i Kongsvinger, bodd mange år i Oslo, bor nå på Årnes. Gift, samme arbeidsgiver i snart tolv år, og har stelt med metal så å si hele livet.

Hva består festivalen din av? Tre stikkord.

 – Metal, damer og øl.

Hvorfor skal folk gidde å dra på din festival?

 – Hallo???

Altså. Hvorfor trenger vi ditt respektive opplegg?

 – Dere TRENGER ikke det, så pretensiøs er jeg ikke. Men jeg føler for å vise folk hva det handla om før, litt utafor boksen. Det er nok av folk som tar seg av samtiden og den nære fortiden, pluss røttene. Det du får på Metal Merchants Festival, er det som kanskje har gått i glemmeboka, med eller uten grunn.

Hva er ditt personlige motiv for å lage festival?

 – Å spre musikk. Jeg digger å gi folk impulser og tips som gir dem en “oppvåkning”.

Hva håper du å sitte igjen med?

 – God omtale. Det er det aller viktigste. Om en kan sitte igjen med spenn, så klager jeg selvsagt ikke, men det er verken førstepri eller særlig realistisk.

Om du går med underskudd (eh, som er en selvfølge,) hva er det første du må selge unna for å unngå kemnerkødden?

 – Gamle fotballkort. Alt annet jeg har er musikk, og det blir der det er.

Er alle velkommen/hvem er ikke velkomne?

 – Folk som bare kommer for å bli sett, er ikke velkomne. Gjestelistekukker og sluts får gå andre steder. På Metal Merchants kommer folk for musikken.

Hvilket band bør folk få med seg og hvorfor?

 – Det er ymse grunner til å få med seg alle banda, men for de som vil bli foreviget, kan Hallows Eve være et godt tips.

Hva synes du om Black Mass og Gunfest?

 – Sikkert helt topp for de som liker musikken, men det er ingen tvil om at vi har et bedre program. Blir mindre melankolsk hos oss, i hvert fall, men det finnes nok av gothere til å fylle begge de to, skulle en tro. 

Hva er viktigst, å drikke seg drita med venner og ha det gøy, eller selve konsert/festivalopplevelsen?

 – Begge deler. Kombinasjonen er jo rimelig livsviktig. Når en har sett 100-200 band i året i femten-tjue år, setter en mer og mer pris på den gode snøvlinga.

Er det viktig at folk utad tar opplegget ditt seriøst?

 – Ikke viktig i det hele tatt. De som er i målgruppen, tar det akkurat passe seriøst.

Vi har hørt at “jo ondere band – jo snillere folk”, stemmer dette?

 – Det tror jeg kan slå begge veier. Men jo ektere et band er, jo mer reale er folk.

Hva gjør din festival bedre enn all andres… ?

 – Vi har rimelige priser og eksklusive band. Dette er ikke noe listeopplegg, men snarere noe for entusiaster. 

Mørkt dilemma: Du må booke enten Cradle Of Filth eller Dimmu Borgir. Du velger og hvorfor… ?

 – Dimmu Borgir, fordi de har lavere reisekostnader.

Har du sett filmen Isle Of Weight? Hvem indentifiserer du deg mest med, han døve hippien som dukker opp overalt, eller han Kinks-duden som ikke klarer å arrangere festival?

 – Har ikke sett, så jeg aner ikke. Høres ut som en forferdelig kjip film ut fra beskrivelsen din, haha!

Hvilket norsk band skulle du helst sett død?

 – Wig Wam. 

Norges beste festival?

 – Karmøygeddon.

Norges kjipeste festival?

 – Oslo Kammermusikkfestival.

Mørkt dilemma del 2. Hva velger du: Drug runner på Hovefestivalen eller fluffer på Norwegian Wood?

 – Hehe, Norwegian WOOD. Begge deler er ekstremt fristende.

Så.. neste år?

 – Da skal jeg ha mast ennå et år på Equinox, og forhåpentligvis har vi ennå en jævlig fet lineup.