Så. En liten wrap-up. Undertegnede anmeldte Stellas debutskive Living For Music. Og sa sin ærlige mening. Enkelt og greit fordi det er det jeg er betalt for å gjøre, som plateanmelder. Vi anbefaler produkter ene og alene basert på subjektivitet. Jeg gav albumet en to'er, uten å tvile eller nøle. Hvorfor jeg trilla to'ern er forholdsvis inngående beskrevet i anmeldelsen – stikkordene er at jeg synes skiva var sjarmløs, personlighetsløst og kjedelig.

Etterspillet ble også forholdsvis sjarmløst, for å si det pent.

Bråket begynte med en tjue minutters samtale med Stellas manager, Vicente Modahl, som namedroppa Simply Red og Paul McCartney og som mente jeg var fullstendig inkompetent. (Hvilket, i seg selv, er helt fair). Som krevde et tilsvar på sin artists vegne. Som var rasende og mente jeg angrep Stella personlig, og som hevdet at jeg ved å ha noe å utsette på Stellas tekster også angrep henne som person. Deretter insinuerte han til Dagbladet.no at jeg hadde rasistiske motiver ved å gi journalisten følgende (legendarisk ignorante) sitat: «Vi er overbeviste om at han har noe personlig mot Stella. Kanskje han ikke liker utenlandske jenter, eller kanskje han ikke liker hennes type musikk.»

Hva i helvete, kompis? Hva er det du prater om? Absurd er bare fornavnet.

Er det fordi jeg er hvit fyr som anmelder svart musikk? Isåfall er det vel ikke jeg som er rasisten her, er det vel?

I manglen på et holdbart argument tyr Modahl altså til dette velkjente rasisme-kortet. Og dermed gjør han det kunststykket å faktisk devaluere rasisme i samme slengen. Minoriteter som har vært utsatt for rasisme, blitt diskriminert av media, institusjoner, arbeidslivet eller utesteder bør sporenstreks ringe Modahl. Han trenger nemlig å bli fortalt at rasisme og diskriminering er alvorlige temaer. For alvorlige til å bli kastet ut som en livbøye når man er i ferd med å drukne i sin egen uvitenhet.

Jeg håper Stellas managaer er like voksen i sine kommende uttalelser som sin 21 år gamle artist, og beklager opptrinnet. Ikke fordi jeg tar meg nær av det. Til det er det hele for latterlig. Men fordi det er en haug med mennesker som hver dag blir diskriminert på grunn av hudfarge og etnisitet som fortjener at begrepet ikke vannes ut og latterliggjøres på denne måten.

Jeg håper også Modahl har selvinnsikt nok til å se at han, ved å tillegge meg rasistiske og personlige motiver, tramper i den samme salaten han feilaktig beskyldte meg for å ramle oppi.

Vicente Modahl kan mene så mye han vil at Dagbladet la opp til kommentaren. Som manager bør han ha vett nok til å manage et sånt spørsmål. Istedet valgte han den letteste løsningen, og skjøt av seg foten. Fra låret og ned.