Helmaks? Nei, du.

Påtatt hjemmekoselig, masseprodusert, dyrt og fullstendig smakløst. Vi har besøkt Egon Byporten, restauranten med høyest omsetning i Norge.

b
a

Vi regner med det ikke er så mange av våre lesere som har vært på Egon, i hvert fall ikke mange ganger, men dette dreier seg altså om en av Norges største restaurantkjeder. Restauranten i Norge med høyest omsetning er Egon på Jernbanetorget og filialen vi har valgt å besøke, beleilig plassert rett ovenfor NATT&DAG-kontoret.

Egon forsøker hardt å fremstå som koselig, men det første som slår oss er at utførelsen er kunstig og harry. Det merkes raskt at vi her snakker om en massiv restaurantkjede, drevet og planlagt av konsulenter. Alt er effektivt. Kan det egentlig kalles en restaurant når du må bestille i baren? Ikke vet vi. Uansett, første tegn på at du har valgt et drittsted finner du i menyen. Er det en tykk bok som på Egon kan du regne med at maten ikke akkurat holder toppnivå.

Det skal vise seg at Egon på mange måter er verre enn de to andre dødskamrene denne spalten har tatt for seg – Jensen Bøfhus og Hard Rock Café. Kombinasjonen av falsk hjemmekos og effektiv butikk blir så fremtredende at stemningen ikke er til å holde ut.

Alle hovedrettene ligger på mellom to og tre hundre kroner. Tenk at vi kunne fått tre retter på Lokk for prisen av én entrecôte på Egon! Vi er ikke i tvil om hva som vil være å foretrekke. Vi blar gjennom den lille boken av en meny og finner kanskje det mest Egonske på den, nemlig biffsnadder med béarnaise. Vi leser av bordnummeret vårt og akkurat som på McDonald’s betaler vi i skranken. Det viser seg at pommes frites koster tjue spenn ekstra, men det må jo til, så vi kjører på. En knapp halvtime senere er maten på bordet. Vi ser umiddelbart at sausen ikke er laget à la minute. Den har glansen du kun finner hos béarnaise tilsatt kunstig stivelse for ikke å sprekke når den varmes opp, akkurat som béarnaisen du kjøper i butikken. Selv blant ferdigfabrikerte béarnaiser er ikke Egons den beste vi har smakt. «Jakobs utvalgte» er adskillig bedre.

Vi leser av bordnummeret vårt og akkurat som på McDonald’s betaler vi i skranken.

Kjøttet er smakløst og kjedelig, men – og det skulle bare mangle! – relativt mørt. Pommes fritesen derimot er tørr som papp og helt smakløs. Når pilsen vi skyller ned herligheten med koster godt over sytti spenn blir hele måltidet en stor gjesp. Det er like masseprodusert og pregløst som på McDonald’s. Det er et måltid du like gjerne kan kjøpe på Rema ferdig fra fryseren.

Egon er som restaurantenes svar på Senkveld. Ufarlig, masseprodusert, tørt, glatt, kjedelig og smakløst. Ordene beskriver ikke bare atmosfæren på stedet, men også maten de serverer. Dette er en restaurantkjede skreddesydd for idioter med for mye penger og for lite smak. Egon er alt annet enn helmaks.

egon byporten