Adjagas

5 / 6 stars
b
a

Du store verden, for en høst for samisk popmusikk! For mens Mari Boines siste album Cuovgga Áirras fortsatt ligger høyt på husholdningens liste over høstens mest spilte album – kanskje kun slått av Only Built For Cuban Linx II – kommer joikerne Lawra Somby og Sara Marielle Gaup i Adjagas med sin andre plate.

Mánu rávdnji har en sterkere albumfølelse enn den selvtitulerte debuten fra 2005 – til tross for at denne plata er blitt til i løpet av turnering mellom England, Spania, USA og Taiwan, og attpåtil spilt inn på ulike plasser over hele landet. Grunnmuren består av en dempet, tenksom og melankolsk popmusikk, men med flere overraskende vendinger og en rik instrumentering. Det veksles mellom tunge, dronende joiker og en slags oppløftende nordnorsk køntri full av assosiasjoner til musikk fra hele verden. “Leaikás Seahkat” har for eksempel en stakkato rytme som godt kunne vært hentet fra Tom Waits Swordfishtrombones, mensDolos Biekkat” har noen Danny Elfmanske tordenskyer hengende over seg. Vemodige “Ruoktu” er kanskje et høydepunkt# en injeksjon av hjemlengsel. Det verker rundt øynene, så fint er det. Låta kunne vært skrevet av Jason Molina (Songs:Ohia og Magnolia Electric Co), og bør straks øves inn på repertoaret til deppete og lengselsfulle hybelgitarister. Den viser desstuen hvor kort veien kan være fra tundra til prærie. Tittelsporet er på sin side preget av en kraftfull formidlingsglede og tilstedeværelse. Gaup og Somby er helt oppi øret på lytteren, og det er umulig å ikke høre etter, selv om mange av oss jo ikke skjønner hva som blir sunget. Tekstene kan man imidlertid følge i engelsk oversettelse i cd-heftet. Det handler om svømming i månestrømmen, biller som kryper inn i lavvoen og en generell oppfordring om å bli et mer omtenksomt, ydmykt og åpenhjertig menneske.

Mange åpenhjertige musikere er også involvert på plata: Andreas Mjøs (Jaga Jazzist), Morten Qvenild (Susanna & the Magical Orchestra) og Håkon Gebhardt (ok, det er siste gang jeg skriver “tidligere Motorpsycho”, han har jo vært involvert i så mye bra siden: for eksempel HGH og Home Groan). Men til tross for kjente navn fra kjente band, er dette først og fremst Adjagas sin plate. En helt unik duo som bør få en anselig menge lyttere, spesielt i en tid der alle snakker om The Shrine, kongolesisk soukous og popmusikk fra Kambodsja. Man må ikke glemme å titte nordover også! For er det ikke både fint og forstemmende å tenke på at det sikkert finnes masse vidunderlig samisk musikk som vi aldri klarer å somle oss til å høre eller sjekke ut? På tide å skjerpe seg litt på det området, rett og slett.