Ane Brun

5 / 6 stars
b
a

2008/ 2009 må ha vært gode år for Ane Brun. To kritikerroste album på rappen og en braksuksess av en turne. Klapp på skulderen. Og som de fleste andre “suksessartister” har Ane Brun nå gitt ut sitt live-album, med tilhørende live-DVD. Mens DVD’en besitter 25 spor fra den rekordlange konserten hennes i Stockholm Concert Hall, har skiva blitt tildelt 17. Og det holder, det. For øvrig, når jeg sier at det holder, så betyr ikke det at jeg går lei. Live at Stockholm Concert Hall kan fult ut forsvare sine 17 spor. Allikevel er det kanskje like greit at det ikke er 25 av dem.

Ane Brun er en av de få artistene som høres bedre ut live enn hun gjør på plate. For det er stemmen som ER Ane Brun. Den er ren, vakker, spesiell og gripende. Uavhengig om hun synger Dolly Parton-eske “The Treehouse Song” eller om hun gråtkvalt fremfører “To let myself go”, så kommer gåsehuden. Ane Brun besitter en nerve i stemmen som få andre er unt. Dessuten er hun en ener på formidling. Du trenger ikke se noen DVD for å skjønne når hun gir på, når hun er vemodig eller når hun blir opphisset under LASCH-konserten. Inntrykkene flommer nærmest ut av høytalerne.

Frøken Brun har med seg et stjernelag av støttespillere, både i band og i kor. Sivert Høyem dukker opp under “Lift Me” og Lisa Ekdahl synger i koret (!). Det er kanskje vanskelig å feile, når låtmateriale, musikere, konsertlokale og publikum er så bra som de er? Eller kanskje er det nettopp under slike omstendigheter det er lettest å bukke under for forventningspresset? Uansett, så gjør ikke Ane det. Hun spiller sine gode, gamle hits, med fine variasjoner fra tidligere albumversjoner. Derfor blir det sjelden langdrygt eller kjedelig. Alt i alt er LASCH et fint testamente på noe som må ha vært en utrolig solid konsert.