Aslak Hartbergs «GIFT» er en av høstens fineste utgivelser, og kanskje den mest overraskende

Skisser fra et ekteskap: «GIFT» tar med seg det beste fra Aslak Hartbergs musikalske fortid, og pakker det inn i et seks spors konseptalbum om samlivsbrudd.

5 / 6 stars
b
a

I Klovner i Kamp på sitt beste var det rollefordelingen mellom Aslak «Alis» Hartberg, Esben «Dansken» Selvig og Sveinung «Dr. S» Eides mye av det som gjorde låtene interessante, men for denne anmelderen, som vokste opp i samme nabolag nord i Oslo og var 12 da førstealbumet Schwin kom ut, virket det alltid som om Dr. S og Dansken var de mest rendyrkede rollene.

Doktoren som den ustabile og absurde, Dansken som den lekne sjarmøren. Mellom dem, som en stabilisator til de to andre, fungerte Hartberg som en mer nøktern og tradisjonelt macho forteller og pådriver i de beste Klovner-låtene. Men likevel: ikke så lett å få tak på.

På samme måte har det også utenfor Klovner vært vanskelig å plassere Hartberg ett sted: jazz-musiker på egne og andres prosjekter, panikkangst i mediene, samarbeid med skuespiller og Lars Vaular-hangup Torbjørn Harr, filmskuespiller, prisbelønt filmkomponist, teaterkomponist, forfatter og rockemusiker.

Følg N&Ds liste med den beste musikken – oppdateres jevnlig

På Hartbergs nye utgivelse GIFT er det den mest private rollen som ektemann som er i fokus, og sånn sett er det ikke overraskende at EP-en representerer noe helt nytt i Hartbergs repertoar.

Det vil si, prosjektet tar det beste fra Klovner i Kamp, jazz-bakgrunnen, samarbeidet med Harr, soloprosjektet The Fuzz og – litt flåsete sagt – panikkangsten, og pakker det inn i et seks spors konseptalbum som ganske eksplisitt tar for seg opptakten til et samlivsbrudd sett fra den forlatte og bedratte siden.

Lydmessig kunne det vært svensk – Lorentz, Vinter, det beste fra Madi Banja eller Tjuvjakt – med innslag av norsk jazz. Men er det jazz, spør du vel? Selvsagt ikke, men det er jo jazz-elementer inni her: Bendik Hofseth balanserer som vanlig nydelig på line mellom overdreven kitsch og behersket arroganse på «Hallo», Sjur Miljeteig gjør sin beste Nils Petter Molvær på «Scener fra et ekteskap», Bugge Wesseltoft trakterer pianoet som den traktøren han er, Marte Eberson spiller keys, og Bertine Zetlitz bidrar med akkurat nok kjølig distanse til å – sammen med Hartbergs Eberhard Weber-aktige basslinjer – løfte EP-ens svakeste spor «Over og ut» opp fra å bli et uheldig sidespor til å bli en utfyllende affære.

Om EP-ens samlende samlivsbrudd er det lite å si: Låtene presenterer enkle, sentimentale skisser og antydninger, noe som egentlig er et velkomment sidespor både fra den ofte overdrevent detaljerte Klovner-låtene eller de litt … underutviklede Yoga Fire-tekstene.

Noen av bildene er også beint frem vakre i all sin enkelhet, som i «Rådyr», hvor følelsen av å bli overrasket «som et rådyr i tåke / i et plutselig frontlys» blandes med vekselsvis «se meg» og «ser jeg»-adlibs. Uansett hvor tatt på senga man er, vil man jo gjerne både bli sett og gjennomskue.

Som i alle samlivsbrudd er det selvsagt småting som irriterer. Som at Hartberg har gått for utelukkende store bokstaver i artistnavnet ASLAK, som kanskje bærer et litt klamt preg av den samme hybrisen som gjorde at Sivert Høyem mente det var en god idé å bytte ut ø-en i etternavnet med den måpende emoticonen Ö.

Men til syvende og sist har småting ingenting å si når det kommer til ekte kjærlighet: Både musikalsk og tekstlig er GIFT en av høstens fineste utgivelser, og kanskje den mest overraskende.

Se også:

Silvana Imam hater mannsrollen og elsker katter

Har Oslo endelig begynt å lage relevant rapmusikk igjen?

Tittel: GIFT

  • Artist: Aslak
  • Utgiver: Bjølsen Lyd
Aslak Hartberg