Gjør ensformigheten på Chain Wallets nye album at resultatet blir kjedelig?

Nei, overraskende nok: Chain Wallet skifter aldri gir, men det er ikke nødvendigvis en dum ting.

4 / 6 stars
b
a

I en tid der den konvensjonelle popmusikkens ekstremt strømlinjeformede EDM- og dancehall-inspirasjon ofte er i ferd med å kvele alt liv, fremstår ethvert forsøk på å høres retro ut som et friskt pust. Det gjelder til og med Chain Wallets høyst ordinære synth- og gitarbasert pop.

Ifølge dem selv handler Bergens-bandet Chain Wallets debutalbum om «fragmented memories, unfulfilled ambitions and the quiet whisper of a stranger». Heldigvis er musikken i seg selv langt fra like pretensiøs.


Vinn billetter til Chain Wallet-konsert 

Chain Wallet skifter aldri gir, men det er ikke nødvendigvis en dum ting: tempoet er det samme og gitarene og synthene høres like 80-talls-indiepop ut på første som på siste låt. Det er heller ikke så lett å skille låtene fra hverandre, selv etter gjentatte gjennomlyttinger.

Men gjør denne ensformigheten at resultatet blir kjedelig? Nei, overraskende nok.

Følg N&Ds liste med den beste musikken – oppdateres jevnlig

Snarere fremstår det imponerende at bandet klarer å få så mye ut av så lite. 
 Men det dukker opp noen brudd, og de er svært velkomne. Som koringen og trommebreaket i mellomspillet på avslutningslåten «Running in Dreams». Egentlig ganske lite bemerkelsesverdig, men i den ellers så monotone mengden er denne lille variasjonen et lyspunkt.

Det er litt synd at bandets beste låt er en man har hørt før, 2014-singelen «Stuck in the Fall». Men for det meste høres ting altså ganske likt ut.

Chain Wallet ser allerede på debutalbumet ut til å ha skjønt at kunsten å være ensformig handler om rendyrking. Og det er mer enn nok av gode melodier her til at inntrykket jeg sitter igjen med er godt. 


Torgeir Holljen Thon​​

Tittel: Chain Wallet

  • Artist: Chain Wallet
  • Utgiver: Jansen plateproduksjon
Chain Wallet