DARKTHRONE: F.O.A.D.

5 / 6 stars
b
a

Først må det nevnes at denne skiva skulle og burde vært anmeldt i forrige nummer, men siden vi lever i en grisk og nådeløs nedlastingstid var det umulig å få en en promo i hende før etter grevens tid, og da snakker jeg ikke om han gjøken fra Bergen med Hitler-sveis. Helt streit det, for som Darkthrone selv har tittulert sitt nye albumet: Fuck Off And Die.

Naturreservat-forkjemperduoen Nocturno Culto og Fenriz vender tilbake med klassisk back to roots black metal. Venter du A Blaze In The Northern Sky, ser du ikke langt nok tilbake. Til en uskyldig tid da Venom sjokkerte verden med sine pentagrammer, oppnedkors og flørting med satanisk rock´n´roll. Det låter som Darkthrone skal: råttent og nekro som en muggen kneip. Liksminken er borte og man kan ane et bittelite ironisk smil om munnen. Men det gjør kanskje ikke noe? Et så banebrytende og legendarisk band som Darkthrone – hva er vitsen med å planke en sjanger de selv skapte og gjøre som alle andre band som streber etter å høre ut som dem. Darkthrone har alltid vært bevisst på dette og kanskje det eneste som kan tilnærme en slags slagplan. Å kvitte seg med unødvendige fans gjør alldeles ingenting, for dem har de nok av.

Layouten er halve moroa og kan kanskje forklare litt nærmere hva som foregår oppe i hodene til Gylve og Ted. Hadde man tatt bort logoen på coveret kunne det vært et hvilket som helst obskurt crustband fra det ambisiøse åttitall. En tegning av en zombie med tyskerhjelm og hanekam som velvillig inviterer til en åpen grav, for ikke å snakke om Deathhammer patchen! Bildene i bookleten er rett og slett herlig. To aldrene metalhuer, sigar, skau, pils, lommelerke og et telt. Det er egentlig ganske komisk og tullete, men jeg tar dem på blodig alvor. Fotnotene til Fenriz er verdt utsalgsprisen alene. (Det er også jævlig bra gjort å inkludere en liste over classic gode gamle metalskiver om du har gått deg lei av Dimmu Borgir ræl og moshmetal.)

Så var det musikken da. Det er mye bra variasjon i låtmaterialet som kanskje ikke alltid har vært tilstede på deres 13 (!) album. De legger ikke skjul på at heavy metal, og da spesielt britisk heavy metal er tingen. Det låter mer Venom enn Venom selv, og det er ikke så altfor gæli å nevne Iron Maiden, Dio og Diamond Head i samme slengen. Bare hør på det fantastiske refrenget til Canadian Metal og ikke minst avslutningen på «Raised On Rock». Først trodde jeg ikke mine egne ører. Er dette kødd? Men etter videre ettertanke er det bare rett og slett drifett. De kan gjøre hva faen de vil og det vet resten av verden så inderlig godt. Mest spennende for meg med FOAD er det åpenbare punka uttrykket som tar meg tilbake til Poison Idea og band som Econochrist og Devoid of Faith. Men dette er kanskje bare noe jeg vil høre inne i mitt hode. Man skal lete lenge etter ”krig er kjipt” retorikk og reflekterende tekster om livets gang. Dette er jo tross alt the new wave of black heavy metal.

Jeg tror likevel det er mange som vil rynke på liknesa og synse drit om at alt var bedre før da de på starten av nittitallet snudde den mørkere delen av musikkverdenen opp ned. If you don´t like it, fuck off and die