Hanne Kolstø gir ut på norsk for første gang på syv år og syv album

Hvis det er noen Hanne Kolstø må kjempe mot å høres ut som, er det ikke andre norske poprock-artister, men seg selv.

5 / 6 stars
b
a

Fest blikket, sier Hanne Kolstø denne gangen, og viser oss sitt eget ansikt, oppsplintret på langs, to forskjellige fotografier av det samme ansiktet, satt sammen. Det er vanskelig å vite nettopp hvor man skal feste blikket.

Hun synger på norsk nå. Det har hun ikke gjort før, på noen av de syv albumene hun har laget på syv år. Få norske soloartister er så produktive, og enda færre er så konsistente i tillegg. Norsken glir lett inn i helheten: Det mest bemerkelsesverdige ved språkbyttet er hvor lite bemerkelsesverdig det er. Det er sjelden tekstene spiller hovedrollen i det universet som et Hanne Kolstø-album utgjør.

Den karakteristiske overdubba vokalen er der fortsatt, det samme er den alltid like forseggjorte produksjonen.

Følg N&Ds liste med den beste musikken – oppdateres jevnlig

Det høres så bra ut, som vanlig. Det hele er dominert av et, i norsk popsammenheng, enerådende synth-lydbildet, men det blandes alltid med andre ting, det være seg en banjo eller en subtil trompet, som plutselig trer fram og like plutselig tilbake i lydbildet.

Hvis det er noen Hanne Kolstø må kjempe mot å høres ut som, er det ikke andre norske poprock-artister, men seg selv.

Fikk du med deg anmeldelsen av Hanne Kolstøs Forever Maybe?

Kolstø blir stadig bedre til å porsjonere ut sin velutviklede teft for popmelodier. Typisk nok er de to fremste eksemplene på dette de to forhåndsutgitte singlene, «To rom» og tittellåta, de to mest typiske eksemplene på dette. Men der hennes tidlige album hadde disse typen låter som tydelige høydepunkter, er kvaliteten senere, og særlig på Fest blikket, blitt jevnere fordelt.

Kvaliteten er jevn, men variasjonen i uttrykk er stor: «Ej veit kvar dag at du finst» høres (lenge) ut som en Sigur Rós-låt, uten særlig mye vokal annet enn lys uling. Albumet var visstnok lenge tenkt bare instrumentalt, uten vokal. De bærer mange av låtene preg av, og på den strålende instrumentalen «Prøv igjen» er det som om Kolstø ikke klarer å motstå å uttrykke seg i ord, når hun sier (ikke synger) helt avslutningsvis: «Da eg skulle bli noko nytt, noko eg ikkje visste om, vart eg berre eldre».

Paskalev slipper musikkvideo – LANG musikkvideo

Albumet bærer preg av å være et, eller egentlig mange, forsøk. Men ikke i betydningen uferdige skisser, eller i hvert fall ikke på noen negativ måte. Det virker heller som om Kolstø prøver ut nye ting på forskjellige låter og eksperimenterer. Riktignok er eksperimenteringen fullstendig begrenset til sitt eget musikalske univers, men forsøkene uttrykker en lekenhet, som kanskje er sårt tiltrengt etter den høye produksjonen av stramme poprock-låter som hun har hatt de siste sju årene.

Kolstøs lekne eksperimentering gjør ikke oppfordringen om å feste blikket noe lettere. Men jeg fortsetter å prøve, og fortsetter å lytte.

Hanne Kolstø: – Du hører at ting blir mer på stell etter hvert

Tittel: Fest blikket

  • Artist: Hanne Kolstø
  • Utgiver: Jansen Plateproduksjon