ERIK OG KRISS: Verden Vil Bedras

1 / 6 stars
b
a

Revyrapping. Midtstuenskole. Et nummer av en eller annen greie som skal rappes, uvisst hvorfor. Sannsynligvis noe intern humor – på naturfagslærerens bekostning. Den pubertale 17-åringen som skal rappe legger trykk på hvert ord med overjovial intonasjon og høres ut som en imaginær Apollo-demo spilt inn i fylla i ’97. YOYO, liksom. Alle leiter etter spaden. La oss ta det med en gang. Verden vil ikke bedras. Den vil slippe enda en mer eller mindre meningsløs utgivelse av den typen her. Mindre meningsløs i den forstand at beatsa stort sett er hakket bedre enn resten og at ett og annet refreng fester seg. Rappinga er stort sett av et kaliber man sjeldent ser på offisielle utgivelser i Norge. En og annen fritidsklubbdemo eller et eller annet internettforum? Joda. Men ikke på plastikk. Ikke i butikkene. Ikke når folk er over tjue. Og det her er faen meg andreskiva. Minimal utvikling siden sist.

Store deler av albumet framstår som en ufrivillig komisk hjelpeløs saus av forsøk på å forsvare (overfor hvem?) at gutta er fra Bærum, forsøk på å latterliggjøre andre som rapper og er fra Bærum (men ikke skriver like ræva, påtatte fjortistekster som dem selv) og forsøk på å ta avstand fra rappere generelt ved å si de er et danseband. Verden vil bedras er rett og slett gjennomført banalt og skribentmessig talentløst. Den tette ”Ikke Yo Nok” er en hengemyr av metaforer og språklige bilder jeg håper å aldri høre igjen. Og la meg igjen presisere. Produksjonen er bare litt under pari. Verst er likevel de ”seriøse” kuttene. De meningsbærende. Nøkkelkuttene. Åpne seg og være personlig og sånn. For et hælvete. Den banale, kvalmende selvmordsnovellen ”Medskyldig” ville fått karakter treminus i tiendeklasse med oppstylta, klossete og håpløst utslitte linjer som ”De sier det er feigt/ Men det er min siste utvei/ For medmennesker er så likegyldige rundt seg”, og et refreng som bør klages inn for et eller annet utvalg. ”Stedet Mitt” er en retningsløs uttværing av hvordan deres ideelle utested ser ut. Gud forby at det noensinne kommer på tale å la de drive bar. Mediekritikken i Hysteri er så utslitt og dårlig formulert at det er ufrivillig moro. Semi-hit’en ”Dra Tilbake” er faktisk skivas beste låt. Utrolig nok, da kuttet i beste fall er en parodi på en naschspielsamtale og ville vært den desiderte nedturen på alle andre norske hip-hop utgivelser de siste syv åra. Skiver som Verden Vil Bedras gjør at jeg hater jobben min, hater musikk og hater virkeligheten. ”(Vil bare) Definere Murphys lov” sier En av gutta på andresporet ”Hva Er Det Du Venter På”. Gratulerer, kompis. Du greide det.