Musikkanmeldelse: Oneohtrix Point Never – Garden of Delete

Fremtiden NÅ!

6 / 6 stars
b
a

LA DET VÆRE SAGT med én gang: Daniel Lopatin er vår tids viktigste komponist. Det er rett og slett ingen som klarer å formidle den digitale tidsalderens overbelastning av informasjon – og stadig mer uklare grense mellom det virkelige og uvirkelige – enn denne mannen. Samtidig har han et øre for melodi og lyddesign som gjør det til en glede å høre på.

Det konseptuelle rammeverket er som alltid viktig på det nye albumet Garden of Delete, som har blitt markedsført gjennom blogger og intervjuer bygget rundt den fiktive sjangeren «hypergrunge». Dette er delvis inspirert av den nylige turneen der OPN varmet opp for Nine Inch Nails og Soundgarden, men også den samme gravingen i og refleksjonen over internettets avkroker som har vært en rød tråd i hele karrieren hans.

Det er kanskje derfor den nye platen inneholder klarere elementer av både rock og klubbmusikk enn han har tillatt seg før, og ved å bevege seg litt utenfor det abstrakte lydbildet han er blitt kjent for, kommer også en sterkere popsensibilitet frem. I likhet med forgjengeren R Plus Seven fra 2013 er komposisjonene her fragmenterte og ofte på grensen til et slags puslespill lytteren selv må sette sammen, men med mer åpenbare hooks og groove. Garden of Delete er kanskje det mest låt-orienterte albumet hans så langt.

De kjente elementene fra nyere OPN-utgivelser er her fortsatt. Plast-MIDI som låter som noe fra et Playstation-spill fra rundt årtusenskiftet eller presets fra et billig Casio-keyboard. Overveldende arpeggios à la oldschool synthmusikk og klassisk minimalisme, og en blanding av bekymring og hengivenhet til moderne teknologi. Men vi får også små hint av progrock og jazzfusion, vrengte eurotrance-synther, pulserende elektroindustriell støy og til og med innslag av metal-gitar – gjerne samtidig.

Som på tidligere OPN-utgivelser er det enormt mye som dukker opp med tålmodig lytting. Likt hans to forrige utgivelser, R Plus Seven og Replica, er det uklare grenser mellom hva som er samplet og hva som er laget fra bunnen. Både vokal og instrumenter klippes opp og kjøres gjennom effekter til det ugjenkjennelige og flyter brått inn og ut av arrangementene, men melodier og riff står der alltid som holdepunkter, og kanskje sterkest av alt er den rådende stemningen.

For det er cyberpunk-musikk, som reflekterer over forventningene til digital teknologi sett gjennom 80- og 90-tallets populærkultur som i ettertid kan virke naiv og klønete, men på andre områder var forut for sin tid.

Internett og høyteknologiske apparater er tilstedeværende på en måte få hadde forestilt seg før internett revolusjonerte livene våre, og OPN belyser hvordan vi anser dette som lå utenfor fiksjonens villeste drømmer, nå er helt dagligdags for oss. Valget av lyder og stemninger vekker assosiasjoner til CDROM-skytespill i kornete proto-3D, lakk-lær-og-energidrikk-estetikken fra MTV og det generelle populærkulturelle landskapet rundt årtusenskiftet, i det hele tatt nettopp assosiasjonene begrepet «hypergrunge» vekker.

Dette er musikk for ensomme, søvnløse netter der du bare vil sprette en flaske Mountain Dew, spille Final Fantasy VII på emulator og tenke over tilværelsen.

Tittel: Garden of Delete

  • Artist: Oneohtrix Point Never
  • Utgiver: Warp