Tatoverte jeg armene mine for dette?

Publisert 27. Januar 2012

Tilfellet Del Rey bør være kjent nå.Dersom det mot formodning ikke er, her følger en kort innføring:Jente prøver seg som popstjerne, jente mislykkes, jente går iskjul, jente dukker opp igjen i nærmest ugjenkjennelig form, jenteer nå backet av all verdens pr-maskineri, jente har tatt en mengdetatoveringer, jente blir hypet, jente slipper album. Spørsmålet erom man kan ta noe så åpenbart konstruert som dette seriøst? Påden ene siden er det jo fin musikk på denne plata. På den andresiden slåss vi med et pr-team som har hevet så mangetrend-etiketter de makter etter et pent ansikt, for å se hva somkleber seg fast.

Nå trenger ikke konstruertepopstjerner i seg selv være et problem i 2012. Såpass herdet er vietterhvert. Men for at aversjonene skal utebli, må musikken backeopp hypen. Fett image holder ikke hele veien. Lana Del Reysmusikalske uttrykk bærer på det samme genmaterialet som denestetiske pakken, men fremstår som noe mindre ektefølt. Melodieneer lengtende og triste, ikke ulikt en Chris Isaak i toppform, mensproduksjonen er moderne r’n’b ala Weeknd, med masse romklang, reverbog tydelig hi-hats. I utgangspunktet en god idé, men det funker ikkeriktig i praksis. I møtet mellom det moderne og det gammelmodige,oppstår noe klamt som gir hele prosjektet et anstrøk av å prøvefor hardt.

Jo da, av og til sitter det som enjoystick på gutteværelset. “Video Games” er et sjeldentlykketreff og fremstår som en forsonende faktor på Born to Die.Her fungerer kombinasjonen smektende, nostalgisk låt ogreverb-tung produksjon svært godt. Produksjonen fremhever en flottlåt, i stedet for å dekke over en dårlig én – enkamuflasjemetode som særlig avsløres på “Off to the Races” og“This is What Makes Us Girls”.

Det er likevel fristende å konkludere:Dersom låtene og veet hadde blitt mer rendyrket, kunne dettefremstått som et mye sikrere og mer gjennomført produkt. For alldel, det er ting å hente her, men gullkornene drukner litt i mangelpå entusiasme og – for å bruke et slitent idol-uttrykk –feeling. Og ja, helt sikkert, hadde jeg ikke vært en slikbitter trendnisse kunne jeg raskt endt opp med å like Born toDie.