Hvordan føles det å ha tatt steget fra å være Norges mest kjente asylsøkerkjæreste til å bli hele Norges posterboy for Den Nye Alvorsgenerasjonen?
– Jeg synes det er en veldig fin overgang. Jeg har gått fra å være veldig bekymret på vegne av henne (Marie Amelie, red. anm.), til å være bekymret på vegne av en hel generasjon. Jeg håper jeg kan få se sint ut på bilder veldig lenge fremover.
Jeg kaster en hårball til Elle og Costume: liste over Norges mest sexy PK-ere, anyone? Nei, vent, gründeralarm! moralskogdeiligst. no!
– Den siden vil jeg se! Jeg har en egen liste, faktisk. De peneste damene i sitt toppår gjennom norsk historie, uavhengig av generasjonstilhørighet. Da vil jeg se Åse Kleveland på førsteplass. Hun holder appeller for asylsøkere, og er en veldig intellektuell, empatisk dame. Sinnssykt pen. Og så vil jeg ha Hege Schøyen og Vigdis Hjort på andre- og tredjeplass.
…
Du vil ha cougars, eh? Ikke de pene, ny-utsprungne?
– Det er mange av de unge og pene. I Natur og Ungdom er det 70 prosent jenter, de aller fleste veldig unge og pene. NU har gått inn for å distansere seg fra freakerstempelet sitt, så nå har alle perleørdobber og en veldig konservativ klesstil. Vet ikke helt hvordan det tar seg ut på nett da. Jeg har ikke sett dem i undertøy heller.
Men hvem er du egentlig Eivind Trædal, utover å posere sint på bilder?
– Jeg er summen av @eivindtraedal. Ofte går jeg på yes.thatcan.be/my/next/tweet. Der får du essensen av din egen person. I fremtiden kommer ikke folk til å skrive biografier lenger, bare naile en sånn en. Jeg er veldig opptatt av at twitternavnet mitt skal nevnes i hvert svar her. Det var egentlig målet mitt for intervjuet.
Vi leste D2s 12 sider lange og tilsynelatende fullt alvorlige hyllest til den såkalte “Generasjon Alvor”, der du står frem som en stolt representant for et PK-verdisyn. Hva legger du i PK?
– I dag så twitra jeg på @eivindtraedal at jeg vil heller være politisk korrekt, enn en selvrettferdig dust. Så skrev mange tilbake: “men jeg trodde de var det samme jeg??” Det er et utrolig merkelig kontrafaktisk poeng som er blitt spikra i huet til folk. For meg er PK som regel det motsatte av å være selvrettferdig. Men det er sånn folk har lært seg å tenke. Jeg
spoler det tilbake til South Park-mentaliteten, som mange av oss er oppvokst med. Der er det sånn at folk som var moralske og engasjerte, måtte rakkes ned på fordi de er så irriterende, ettersom de får alle andre til å føle deg kjipe.
Du er altså alvorlig, Klassekampen-raddis, og PK på én og samme tid?
– Jeg driver også med standup. Men er ikke så veldig god.
Fortell din beste vits.
– Jeg er egentlig best på historier … Faen, jeg hørte en bra vits … ahhh, det er så vanskelig det der ass. Å komme opp med gode vitser. Neeei. Jeg kommer ikke på noe. Jeg har jo den historien om at … nei! Jeg skulle jo hatt en gøy rasistvits nå.
Du kan ikke drive med standup og ikke ha én eneste rasistvits på lager.
– Jeg sa jo at jeg ikke var så veldig god! Det er også en generasjongreie. Generasjonen over oss har veldig bra humor, men er dårlige samfunnsdebattanter. Nå har det svitsjet om. Det ser ut somsamfunnet må velge. Merka du punchlinen?
Du har twitret at “alvorsgenerasjonen vil være haha-morsom, ironigenerasjonen hehe-morsom”.
– Hehe-humoren er en type ironisk “hehehe, alt er bare dritt og jeg ler litt sånn hånlig av alle”. South Park-humoren. Haha-humoren krever at man liker hverandre og er enige og sånn.
PK-humoren.
– Den er oppriktig, av og til ikke morsom i det hele tatt. En definisjon på venstresidehumor har jeg fra min kompis @mimirk: “its sad, because its true”. Den går litt sånn: hei, er det ikke ironisk at vi klager over skatter når resten av verden sulter? Og så ler man fordi det er forløsende.
Eh …
Tilbake til saken. D2-journalistene og alle de unge håpefulle representantene for Generasjon Alvor så ut til å tenke at hele verden består av en enkel dikotomi: ENTEN skaffer du deg rekkehus med kildesortering og barn og fronter PK-verdier. Altså, er alvorlig. ELLER så kaster du bort tiden din på magic mushrooms på Goa og tomme ironiske vitser. Altså, bare har det gøy. Som generasjon X angivelig har holdt på med i tjue år før oss.
Er det bare meg eller kan enhver få lyst til å ta en Oslo 31. august eller sprenge noe i lufta stilt ovenfor det valget?
Det må da finnes en tredje og en femtiåttende utvei?
– Det var jo det alle sa før noen faktisk gjorde det. “Vi trenger ødeleggelse, vi trenger lidelse i vår generasjon!” Og så kommer det, og så tenker alle: “ehh, vi kunne jo kanskje klart oss uten det …”. Jeg så en kunstnerfjott som sa det ganske nylig, “vi trenger å se dritten” og sånn. Men vi har jo sett dritten.
Hva med kunst eller ideer som …
– Nei, vet du hva! Kunst er bare laga for å ha vernissasjer!
… som utforsker mekanismene som frembringer fenomener som ABB?
– Jo jo jo absolutt. Men det har den jo gjort lenge, har den ikke? Og halve poenget med det å
lage den opprørske kunsten er nå borte fordi det var så mye som bygget på ideen om at vi alle trenger å bli provosert. Nå skal vi terge borgerskapet!
Halve poenget, sikker på det?
– Men nå er vi allerede opprørt. Det er ingen Ap-ere som trenger å bli pirra litt fordi de har det for bekvemt lenger.
Er det å være døll den eneste måten å være alvorlig på?
– Enighet er automatisk litt mer kjedelig. Men dette er jo et spørsmål om hva som er kult. Det har alltid vært kjedelige folk. Men de siste femten åra har de blitt utdefinert av debatten. Nå blir man ikke kul lenger ved å si at velferdsstaten er jævlig kjedelig. Nå har til og med rød ungdom demonstrasjoner for pensjonsordninger! Og Unge venstre med liberalisering av prostitusjon og sånn er ikke like populære.
D2 har valgt å døpe det “Alvorsgenerasjonen”, mens i Sverige sier de generasjon “Ordning”. A4 liksom. Tror du D2-journalistene har litt skrantne svenskkunnskaper, eller er vi mer alvorlige enn svensker?
– Orden og alvor er kanskje to vidt forskjellige ting?
Nettopp.
– Men svenskene har jo vært alvorlige hele tida da. De fant opp PK! Svenskenes svar på VG Nett er som å lese Morgenbladets debattsider. De er vel bekymret for at generasjon X ikke har effektive oppbevaringsløsninger eller ikke har fullført studiene på normert tid, ikke sant. De er dritseriøse.
Men ærlig talt, hvordan kommer det til å gå med en samfunn der en hel generasjon beundrer far og mor og synes det er “teit” å opponere mot verdiene deres?
– Ah, det går vel som med Sverige da? Går det ikke ganske bra med dem? Det er svenskene som definerer Skandinavia. De har lyse fremtidsutsikter. Danskene derimot! De har den drøyeste humoren i hele Skandinavia, totalt moralsk forfall. Jeg mener Terkel i knipe burde være forbudt på linje med En serbisk film! Det er den mest skandaløse filmen jeg har sett i mitt liv. Det er en jente som blir mobba og tar selvmord og så jubler hele klassen og læreren
fordi hun var så ekkel og feit.
Buhu.
Du vil sensurere Terkel i knipe?
– Jeg ville gjerne sett at vi satte i gang noen økonomiske sanksjoner. Svenskene er kanskje kjedeligere, men det er helt greit at vi blir likere dem. De har litt mer nazister enn oss da. Men det er vel en del av effekten.
ABB-effekten kanskje?
Ok ok, vi har noen påstander til deg Eivind.
Påstand A: Å ape etter foreldrene sine i stedet for gjøre opprør mot dem, handler om at unge i dag ikke klarer eller prøver å tenke seg et alternativ til dagens virkelighet.
– Alternativet har jo vært der hele tiden, det har bare ikke blitt gjennomført. Jeg er veldig miljøverner, ikke sant. Klimakrisen er blitt lollet bort siden slutten av 80-tallet. Gro Harlem Brundtland hevdet vi kunne få bærekraftig utvikling, som bare er tull. Når skikkelig miljøvern dukker opp igjen er det de samme løsningene som må til som på 70-tallet. Vi er like kjedelig forbanna opptatt av vindmøller, redusert forbruk og resirkulering.
Du skarrer mer jo mer engasjert du blir.Grrr.
– Skarre-r er et politisk virkemiddel.
Påstand B: Det er umulig å opponere i Norge. Du får politisk fravær på skolen for å gå i demo, Rødt hjelper deg med å skulke leksene, du får pusset opp det okkuperte huset ditt gratis, og blir møtt med kjærlighet og toleranse uansett hva du finner på!
– Det er jo flott det! Knallbra! Man ser nå at ungdommen blir veldig godt oppdratt, er glad i foreldrene sine og synes det hele er kjempestas. Jeg leste til og med at ungdommer ikke trenger å ta seg sommerjobber lenger, fordi de har så mye penger. Det er jo utrolig deilig! Å slippe å bruke hele sommeren på å jobbe!
Påstand B: Generasjon Alvor står egentlig for en alvorlig sykdom. En merkelapp D2s artikkelforfattere selv ikke har forstått betydningen av: En hel generasjon ungdommer som, kuet med ritalin, moralisme og “vi er verdens forbilde”-retorikk i barndommen, når tenårene med en tomhetsfølelse og et akutt behov for selvbekreftelse. Hvor veien til prestasjon, anerkjennelse og deltakelse skal være så kort som mulig, så trygg som mulig, og så “riktig” som mulig. En generasjon som leter etter svar der det ikke lenger stilles spørsmål fordi enhver form for foruroligende problematisering rokker ved den skjørt etablerte selvtilliten barndommen har gitt dem.
Puh!
– Jeg synes det er knallbra! Luksusproblemer er mye deiligere enn ordentlige problemer, det synes jeg flere bør begynne å anerkjenne. Jeg sier meg enig i at det er stort behov for
selvbekreftelse, men det har jo alle uansett. Og man vil syte uansett hva du opplever. Det er som Rocky som har holdt på å bitche i seks sesonger om hvor slitsomt det er å dra til Thailand. Hva er problemet?
…
Gikk du på speed da du var liten?
– Jeg har fått høre at jeg burde ha gjort det. Da ville jeg sikkert ikke drevet med standup.
Du mener ikke at en generasjon som vil være bestefedre fra 16-årsalderen og ikke tenker en eneste tanke på egenhånd bør stille seg et eller to spørsmål om hva de driver med?
– Jo, jeg vil ha mer alvor, mer sinne, mer engasjement! Jeg har skremt vekk mange bekjente med engasjementet mitt, og at jeg moraliserer.
Du vil at folk skal engasjere seg i det DU synes er riktig å engasjere seg i.
Hva er god moral da?
– Åh, det er et godt spørsmål. Jeg har tatt Ex.phil altså. Kant? Du skal gjøre som andre… Den gylne regel?
Kardemommeloven?
– Jeg har hatt en ekstrem SV-oppdragelse og må si jeg er veldig glad i min norske
humanistiske arv. Hykleriet innenfor den norske humanismen, må vi jo ta tak i. At vi er et oljeland som vil redde miljøet, og at vi eksporterer masse våpen og er feige ovenfor USA eller whatever. Men ikke den norske grunnhumanismen. Jeg liker til og med den norske nasjonalismen. Barnetog er koselig! Hehe, hør på meg. Starter å diskutere moral, og ender
opp med å svare Norge.
Moral er lik Norge?
– Ja, hvorfor ikke? På den måten er jeg for hykleriet. Det norske hykleriet er fruktbart. Kjernen av irritasjonen over politisk korrekthet, er overbevisninga om at folk som faktisk bryr seg, men som kanskje er hyklere, er verre enn folk som oppfører seg helt jævlig og hater folk, men i hvert fall er ærlig om det! Det er bare tull. Hvis man går for den
greia om at makt er kult og at man ikke være så moralistisk og sånn, så får man ikke til noen ting. Moral er Norge, og hykleri er bra. Hykleri er nødvendig. Alternativet til hykleri er å være en ærlig drittsekk og det er alltid mye verre. Gi meg heller en hyggelig hykler, enn en ærlig drittsekk!
Vi er litt nysgjerrige på hvordan man rent praktisk bekjemper en verden fylt av terror, krig, finanskrise og miljøkrise, med mer “kjærlighet” og “solidaritet”, som du så fint sier?
– Det er vanskelig, men hva skal man ellers gjøre? Det er jo ikke alt man kan kaste bomber på?
Gå i enda flere rosetog?
Jeg gleder meg til Norges Overbetalte Reklamebyråer kommer opp med redningen for NSB: Rosetog – miljøvennlige vogner fylt med nestekjærlighet og medmennesker.
– Ja ja, det er bra det! Ekstremisme må man bekjempe med kos og demokrati. Mer kjærlighet er forbeholdt terror, det er vel i den sammenhengen det kom. Solidaritet funker bra for klimagreiene. Jeg skjønner ikke helt hva som er alternativet. Hardt mot hardt med U-landene? Finansfolka synes jeg man kan bruke litt harde klyper mot da. De er en gjeng med møkkafolk. Ikke mer kjærlighet ovenfor finansnæringen!
Hvordan synes du debatten har vært post 22/7?
– Jeg er veldig uenig i tesen til mange norske redaktører om at trollene sprekker hvis man får de frem i solen. Der synes jeg norsk presse har vært helt på trynet. Sa man etter andre verdenskrig at nå trenger vi flere kronikker av nazister så det aldri skjer igjen? Nå blir jeg veldig alvorlig her, men all sosialpsykologisk forskning tilsier at hvis du slipper til ekstreme holdninger i media, så blir det mer ekstremisme.
Så du vil sensurere?
– Troll sprekker ikke med et kritisk leserbrev to uker etter at du har lest ideologien til en eller annen tulling. Folk har hengt seg opp i den trykkokermodellen. Det er bare en tankemodell. Det å besinne seg er ikke nødvendigvis så dumt det heller! Jeg har jobbet i debatt- og kronikkredaksjon selv, og synes det er veldig mye sirkustakter blant en del norske debattredaktører. Du kan være dørvakt for ytringsfriheten, eller du kan være sirkusdirektør som vil sette på Hanne Nabintu Hærland fordi det er artig med litt gærninger. Og det er vel den sistnevnte formen for skjøtting av vervet som har vært mest
populært de siste årene. Det er dekadent, fordi man følte at ingenting sto på spill. Det må vi kanskje legge bak oss nå.
Ja, det er derfor vi intervjuer deg!
Mørkt offentlighets-o-lemma: ha med TV2s realityteam på rekreasjonstur til Riga, eller bli ditcha av den mindreårige daten din til statsministermiddag?
– Jeg velger TV 2 i Riga.
På rekreasjonstur, sikker på det?
– Jeg har jo allerede vært i Moskva med TV2. Det føltes ikke helt som rekreasjon, men de spanderte en del, så det er fine folk å være på tur med.
Vi har noen eksemplarer på PK-utsagn i etterkant av 22/7, og så kan du som er ekspert på området kommentere om du synes det er god eller dårlig PK med yey/ney – kjent fra alvorgenerasjonens bloggesegment.
Du sørger på feil måte! En undertekst som kunne leses i samtlige nettaviser, sosiale medier og bloggfora mange uker etter terroren. Yey/ney?
– Ney.
Ordet “flerkultur” sensureres i landets største tabloidavis. Yey/ney?
– Ney.
Lysbakken lager ja- og nei-liste for all fremtidig innvandringsdebatt. Yey/ney?
– Ney.
Aftenpostens idéfestival stiller det intelligente spørsmålet: “Kan vi fortsatt lage kulturuttrykk som bryter grenser og provoserer etter 22/7?”. Yey/ney?
– Yey.
Manifest foreslås sensurert til fordel for det uforståelige ordet programskrift. Yey/ney?
– Ney.
Alle ytringer som begynner med “muslimer er …” skal sensureres fordi de er rasistiske. Yey/ney?
– Neeey. Men jeg synes det er teit å si det.
Piquéskjorter med krokodille-emblem hvis merkenavn ikke kan uttales må forbli i klesskapet for all fremtid. Yey/ney?
– Yey! Jeg er fra Sørlandet og har ikke noe til overs for vestkantgutter.
Til slutt. Forskningen sier også at ungdom i dag er reddere for fremtiden enn noen gang. Hva er du mest redd for?
– Klimakrise. Uff. Det var kjedelige greier. Veldig abstrakt. Jeg kommer sikkert til å dø av kreft i balla før klimaet plager meg, men jeg er veldig bekymret. Og så er jeg redd for at noen kan komme til å kaste kjæresten min ut av landet igjen. Det var jævlig stress.
