Sekondløytnant ved Hove, Gaute Drevdal, om Greven, søppelmat, Arendalspilsens fortreffeligheter, “skitten energi” og hvorfor han bare ble kalt “Sachsenhausen”.

Så, Gaute Drevdal, presseansvarlig på Hovefestivalen. Hva gleder du deg mest til å se?

Jeg skulle gjerne sett alle konsertene, egentlig. Men det går sjelden, så jeg er happy om jeg får se og høre publikumshylet de to første minuttene før jeg må løpe for å jobbe.

Og det innebærer…?

For det meste å svare på mail og sms-er, eller ringe opp anrop jeg misser. Ikke så sexy opplegg egentlig. Nå er ikke jeg pressesjef for en festival, men jeg er heller ikke så glad i konserter. Jeg begynner å kjede meg etter en halvtime.

Ja? Da er du jo den fødte festivaldeltaker, i og med at konsertene på festival er betraktelig kortere enn klubbshows. Og jeg er tilbøyelig til å være enig.

Det er ikke så mange artister som klarer å holde momentum oppe i over en halvtime. Med klassisk bakgrunn er bøygen av og til også at jeg ikke klarer å la være og tenke: “Åja, de tar den akkordprogresjonen, ja. Enda en gang?”

Men det må da være noe du gleder deg til å se de første to minuttene av?

Snoop Dogg er alltid fett live. Ekstremt musikalsk i forhold til timing og flow. Rise Against kommer til å bli fett, og Lana Del Rey kommer til å overraske skeptikerne. Og så gleder jeg meg til å se folk ta av til flere av dubstep-greiene vi har i år …

… Skrillex?

Blant annet. Men også Flux Pavilion og Nero. Det er alltid gøy å se en ny sjanger bringe sammen nye publikummere, med nye moves og ny energi. Og Big Bang som siste band ut på amfiscenen siste dag blir garantert fett.

Greni! Han er bra live!

Greven? Haha, ja det hadde vært noe. Det tror jeg kunne blitt en ganske spesiell festivalgig.

Mente Øystein Greni, som i frontfiguren i Big Bang. Men ja, Greven hadde sikkert vært spesiell å se live.

Vi har snakket litt om at vi burde intervjue ham til det første internasjonale nummeret av Smug, bladet jeg lager på siden av Hovefestivalen. Men jeg er egentlig litt redd for at jeg hadde kommet til å bonde litt for mye med fyren.

Bonde på hva da?

Tja. Natur? Interesse for europeisk kultur og historie? Irritasjon overfor forbrukersamfunnet og underholdningsindustrien?

Så du mener at Greven og du er likere enn man skulle tro?

Haha, det håper jeg altså ikke. Men det er mulig vi har noen felles interesseflater. Kanskje som to skip som har samme land i sikte fra to forskjellige hav, hvis det er lov å uttrykke seg litt poetisk her.

Er han en potensiell booking til Hove neste år?

Det skal vel litt til før man booker en fyr som har begått, og blitt dømt for, mord. Men musikken hans hadde i kanskje stått godt til den dype Hoveskogen, om natten. Og vikingvibbene er der jo: Hove var et samlingspunkt for vikingekonger helt tilbake på 800-tallet. I følge “Ynglingesagaen” hadde Agder-kongen Harald Granraude sitt kongssete der. Tipper det ville vært en bra internasjonal pressesak, også. Men tror kanskje vi står over.

Okay, så hvor bør man befinne seg på Hove hvis man vil oppleve et realt Ragnarok? AKA hard partying.

Ta turen til Camp Smørøyet etter midnatt en gang. Det ligger i midten av festivalcampen. Der finner du ganske høy festvilje. Eller kanskje på backstagen dagen etter at festivalen er over. Ingen drikker sprit som backstage-ansatte med noen gjenglemte kasser booze til overs. Man blir vel ekstra tørst av å se artister drikke gjennom en hel uke uten å kunne røre godsakene selv.

Hvordan kommer jeg meg inn på backstagen?

Akkurat for deg holder det å komme innom pressekontoret og smiske litt med meg. For alle andre, så er vel det heiteste tipset å ha en avtale med en av artistene som spiller den dagen. Hvis jeg var en 16 år gammel, desperat groupie, ville jeg antakelig latet som jeg var hypp på å være groupie for et lite filleband, og så byttet beite med en gang jeg var innafor portene. Men nå blir vel Backstage-Liv småsur på meg. Dessuten: backstage er faktisk et av de kjedeligste stedene på festivalen. Ratatat, for eksempel, SMS-et oss fra backstagen med et fortvilet: “Please come and get us. This party sucks.”

Heh.

Men når det er sagt får vi veldig mye skryt for backstage-området fra de internasjonale artistene. Det er jo strand og restaurant og masse trivelige, laidbacke greier der. De fleste av dem er vant til å bli kjørt til og fra garderobeskuret sitt med buss.

Hvem er den kuleste artisten du har hengt med på Stranda?

Jeg har dessverre ikke så mye tid til å henge på stranda med kule artister. Men jeg hadde en drithyggelig halvtime med sveitsiske Mercury der i fjor. De var supersøte. Og Luke i Empire of the Sun. Men han var litt sånn too cool for school.

Kan dere ikke få henta ned han VGTV-reporteren til å henge med Snoop på stranda i sommer? De kom jo så godt overens sist han var i Oslo.

LOL. Det er noe av det pinligste jeg har sett. Overmotet i Akersgata er sjokkerende til tider.

Ja, men det var ingen bombe akkurat. (…) Oi. Den var plutselig veldig stygg.

Du og ordspill, assa. Jeg tror Norge er det eneste stedet hvor kulturjournalister har klart å lure folk til å tro at hovedoppgaven deres er å sette kritisk dagsorden, som om kulturjournalistikk er en slags evig gåte som må løses fortløpende.

Åh ja? Utdyp, er du grei.

Jeg skulle tro at det å være kulturjournalist handlet om å på best måte formidle hva utøvere innen kunst og kultur holder på med. Å lytte, og videreformidle. Jeg opplever ganske ofte at norske kulturjournalister har en helt annen agenda – at overskriften kommer før innholdet. Og at de derfor kan være hevet over ting som normal høflighet og redelighet, som i VG-saken du nevnte. Jeg tror det kan være vanskelig for utenlandske artister og arrangører å forstå den aggresjonen som enkelte norske kulturjournalister har tatt med seg inn i virket sitt. Dude, du er her for å formidle hva en av verdens største artister har å komme med. Ikke for å prøve og løse et fiktiv krimgåte eller noe.

Hvem er den verste kulturjournalisten?

[Fomler med mobilen]

HVEM ER DEN VERSTE?

Haha, det kan jeg ikke si.

Hvorfor ikke?

Fordi det ville gjort meg like ille som dem.

Speaking of ILLE: hva skjer med maten? Burgerne spesielt, det er noe av det verste slapset jeg har fått i meg.

Hvis du snakker om 2010 er jeg tilbøyelig til å være enig med deg. Men maten skal både funke for folk som er vant til å innta fyllepølsa si på sin lokale bensinstasjon, og folk som kanskje har litt flere referanser på hva som er bra mat på festival.

Ja, du som er så opptatt av feinschmeckerfood: er det ikke litt vondt å være ansiktet utad til en festival som tilbyr slikt?

Når var du på Hove sist? 2010?

Ja.

Vel, vi har gitt både burgerne og pølsene en solid oppstrammer etter det. For det første blir alt kjøttet hundre prosent økologisk i år, for det andre skal vi lage dem selv.

Og hva med cashless-systemet? Funker det fortsatt? Hva er egentlig hensikten med det – bortsett fra å irritere ellers glade festivaldeltakere?

Det er først og fremst for å unngå køer. Det funker faktisk ekstremt bra. Cash og visakort på festival blir bare lok. Hvis du har vært på en festival som ikke bruker cashless, vet du alt om det. Det normale er jo å stå i kø i en halvtime foran minibanken, og i et kvarter for ei pølse.

Blir man lurt til å bruke MER penger? Det føler jeg.

Hm … mener du det? Jeg tviler egentlig på det. Å fylle opp kortet er jo på en måte og gi seg selv en budsjettramme.

Hvordan får jeg, eller man, gratis alko på Hove? Tips please.

Det har jeg også lurt på mange ganger. Jeg er like blank som deg, for å være helt ærlig.

Det nekter jeg å tro.

Jeg sender øl- og spritbonger i trykken, men jeg aner ikke hvem som får dem. Artistene, antakelig. Det beste tipset jeg kan gi deg er å troppe opp på Hoveposten-kontoret og fortelle en god historie vi kan bruke. Vi pleier å ha noe greier stående i kjøleskapet.

Hva er den beste festivaldrinken?

Alt funker, så lenge man ikke gjør som de folka jeg så i fjor, som dagen etter festivalen gikk og plukket halvtomme BIB-poser og blandet alt i en stor cocktail. Det er ikke tull engang …

BIB? Hva er det? Og hva blander de?

Bag in box. Hallo? Hvem er du?

Hahaha! Og sånn cirka NÅR begynte man å kalle det BIB?

“Be i be”, som i en forkortelse. Ikke “bib”. Håper ikke de folka har tenkt å gjøre det til en Hove-tradisjon. Det så ikke sunt ut.

Men hva er det beste man kan drikke?

Tja. Jeg synes det er fett at vi har lokal Arendalspils i tapptårnene. Den er faktisk ganske digg.

Apropos Hove-tradisjoner – hvilke har man hittil?

De forskjellige campene begynner å få så mange tradisjoner at noen av dem snart kan søke støtte fra sånne statlige fond for religiøs aktivitet.

Ok?

Ellers begynner det vel å bli en tradisjon å ta nachspielet på stranda, til soloppgangen.

Gi meg topp 3-tradisjoner.

Da må jeg, pressetalsmannen for Hove, snakke med pressetalsmennene for campene. Og det har vi vel ikke tid til? Jeg kødder ikke, de er blitt så proffe. Haha, apropos backstage. Fikk inn denne på facebook akkurat nå: “Jeg skjønner at du jobber med Hovefestivalen? Jeg har et lite spørsmål som jeg ikke har fått svar på, til tross for en mail jeg sendte til en av lederne til festivalen. Jeg har nemlig tre venner som, without a doubt, fortjener et backstage-pass hver til Nero og Skrillex.” Det er altså ikke sånn det gjøres.

Hva med topp 1-nachspiel-historie? Det er det man er mest interessert i å høre om, er det ikke?

Det mest far out jeg har sett er nevnte Ratatat, etter at de rømte fra backstagen. Men generelt er det vel de amerikanske rapperne som er best på nach. Og de foretrekker hotellrommet sitt.

Hva var det med Ratatat?

Etter en nattlig hyttetur og fotoshoot med en av dine venninner i en køyeseng, fortsatte ferden tilbake til festivalområdet. Han ene gikk seg vill i skogen og sovnet i en grøft. Den andre – eller mulig det var samme fyren – låste seg inn i et garderobeskap i et av husene på området og prøvde å overfalle intetanende jenter på vei til og fra badet.

Er det mange voldtekter på Hove?

Såvidt jeg vet har det ikke vært rapportert én eneste voldtekt siden starten i 2007. Det synes jeg er rimelig bra, særlig hvis man sammenlikner med statistikken fra andre campingfestivaler, som for eksempel Roskilde.

Liker du egentlig festivaler?

Jeg liker bra festivaler. Festivaler som bidrar med noe mer enn bare å sette opp en rad utendørskonserter etter hverandre.

Jeg regner med at du ikke kan si annet enn at Hove er en “bra festival” – så jeg lurer på nøyaktig HVA Hove bidrar med som er noe annet enn bare å sette opp en rad utendørskonserter etter hverandre?

Vel, Hove gir en hel generasjon unge, musikkinteresserte, nye venner. Folk som ellers ikke ville truffet hverandre, finner hverandre og bygger vennskap som kan vare i mange år.

Og det gjør man ikke på Øya? Eller, si … Slottsfjell?

Vent litt, jeg er ikke ferdig: Og siden en festival er et samfunn i miniatyr, er det også en bra arena å få testet ut nye måter å gjøre ting på. Som for eksempel cashless. Eller som for eksempel prosjektet vi har med “ren” strøm fra vann og vind. Det at en såpass stor operasjon kan klare seg uten “skitten” energi, ville vært sci-fi for bare noen få år siden. Men for å svare på spørsmålet ditt: Øya er kanskje en av få festivaler som klarer å gjøre en interessant festival med hovedvekt på musikkopplevelsen. De har alltid hatt fantastisk og fremtidsrettet booking. Samtidig er vel Øya først og fremst en festival hvor man henger med venna sine. Slottsfjell er også en finfin festival; jeg har spesielt sans for Kastellnattgreiene deres. Jeg vil tippe den ligger sånn midt i mellom Hove og Øya i forhold til det sosiale.

Jammen hva annet tilbyr Hove? Hva skiller Hove fra andre festivaler? Eller er det noen forskjell?

Nummer én: hvor mange festivaler kommer du på som har hav, strand og skog på alle kanter? Hove ligger på et helt fantastisk område, med fantastiske scener. Det er også grunnen til at NME har kalt Hove “the most beautiful festival in the world”. Nummer to: Hove er kanskje den eneste norske musikkfestivalen som faktisk samler folk fra hele Norge. Jeg liker deg når du er kritisk, hehe. Du er ikke som de andre kulturjournalistene.

Jeg liker deg når du bruker “få nye venner”-kortet for å promotere festivalen du er presseansvarlig for.

Nå vrir du vel kanskje litt på det jeg sier. Kanskje du er akkurat som de andre likevel. Det er bare sånn det funker at man blir kjent med nye folk når man sover, spiser og fester sammen en hel uke. Jeg synes det er en fin ting, jeg. Jeg pleide i starten å tenke at Hove er for den ene, eller de to kidsa i klassen som skiller seg litt ut, og kanskje faller litt utafor på hjemstedet sitt, kanskje fordi man er interessert i en spesiell musikktype, eller fordi man går kledd annerledes. På en festival som Hove oppdager man at du ikke er det eneste utskuddet i Norge, haha.

En ting jeg lurer på: hva slags festival var 16 år gamle Gaute Drevdal på?

Jeg bodde i Kristiansand da jeg var 16. Ingen festivaler der den gangen.

Hvilken festival var din første?

Det er faktisk litt funny, for min aller første festivalopplevelse var den aller første festivalen Toffen satt opp på en holme utenfor Homborsund i Grimstad, stedet han kommer fra. Jeg var kanskje 15 og hadde sikkert veldig store øyne. Det jeg husker best er at jeg rappa vin fra et ganske kult osloband. Jeg syntes de hørtes ut som The Band.

Hehe, “Toffen”, ja. Alle vennegjenger har en “Toffen”. Har du hatt noen kallenavn?

“Sachsenhausen”, fordi jeg var den første på Sørlandet med crew cut – alle andre sporta hockeysveis på det tidspunktet.

Du lanserte “Cava-Gaute” som et mulig kallenavn under middagen etter fotoshooten til dette intervjuet? “Sachsenhausen” er hakket fetere.

Det er løgn. Jeg lanserte ikke “Cava-Gaute”.

Sa du ikke at du ikke ville bli kalt “Cava-Gaute”?

Jo, men det er jo det motsatte av å lansere.

Ikke når JEG ikke har hørt noen kalle deg det før. 

Hva er antonymet til “å lansere”, forresten? Det motsatte av et kickoff, liksom? Kan ikke du som er så flink med ord komme på noe der? 

Inndra? Eller, drepe? Kan man ikke si at du lanserte det for meg DA du inndro det? I og med at det var nytt for meg.

OK, da er vi enige om at jeg inndro “Cava- Gaute” som kallenavn for all fremtid.