Spørsmålet er ikke om det finnes en Oslo-act utenfor aksen Møllergata – Youngstorvet. Spørsmålet bør derimot omformuleres til noe a la dette: Hvor himla ublu naiv/ jævlig tjukk i huet skal du være for å tro at hotellbarfylla kan stille som alternativ? Natt & Dag tar saken, og risikerer mentalhelsa for folkeopplysningens skyld.

”Where is your cock!?! … Behøver jeg si mer!?” Halvgammal, feit og stygg kar hveser inn i øret til Gift - N&Ds mannlige alibi på en nedadgående spiral i hotelvete. Et talende sitat, som leder til et naturlig spørsmål for deg, kjære leser: “Trenger jeg lese mer?”. Og nei, selvsagt gjør du ikke det. Du veit allerede nå hvor mørkt dette kommer til å bli. Men liker du å få bekreftet fordommene dine, eller le av folk som lider så les for all del videre. 

First things first: Gift ramler motvillig inn på Oslos dårligst bevarte, best bevarte hemmelighet. Klokken er halv ti. Smart date-mekka for kidsa pre-Y2K. Pærecosmo-kosmos for Carrie. Statusen trist oktoberkveld ’08: Mistrøstige thirty-somethings prøver seg på noe “annerledes og spennende”. Summit 21.

”Danskebåten i tørrdokk”, sier Smilet.
Gift] nikker mot en gjeng middelaldrende menn fra bygde-Norge som shotter irish-coffee på bordet ved siden av i mutt bifall. De drikker synkront. I taushet. Dette stedet er trist. Veldig trist.
"Det kan da virkelig ikke være så jævlig her hele tiden? Hva om vi stikker tilbake i to-tiden…?”, prøver Smilet, den yngre, mer ufortrødne delen av selskapet. ”Whatever, ja ok, kom så går vi… til…?”
«”…Til Grand!?»
«Til Grand!», konstaterer Smilet. Med en positivitet som overlever tre trappetrinn og dørstokken. Men ikke de to feite trønderne i foajeen: “KNUT, de har bassæng her! Å, kan itj dokk ta bilde av oss ved bassænge før vi drar?”
Gift: “Glamour i Norge”
Smilet: “Great”.

Grand er stedet du tar med arvetanta di ut. Ikke for en hyggelig kveld, men for å forgifte henne med cyanid. I en bar der du kan etterlate et lik i en av de stinkende skinnstolene, vel vitende om at klientellet uansett ser så stein daue ut at det vil ta en måned før noen registrer at gamla har krepert.
Gift: “I smell dead people”
Smilet “Og svette! Æsj.”
Gift: “Hells Kitchen er kanskje so-so, men sammenlignet mot å drikke i et mausoluem?”
Smilet: “Ok, rock bottom. Det kan ikke bli verre. Kom!”

Alt kan bli verre. Pest og kolera. Grand og Grenka.
”Stakkars jævler, de kan lage desin-dasser med orkidebeplanting til de blir blå i trynet, men hva faen hjelper det når klientellet er ute av kontroll”?! Det er fullstendig mayhem i foajeen på Grims Grenka. Gift svinger 180 grader og er på vei ut døra igjen, men Smilet røsker ham med seg inn menneskegrøten. Seksti shipping-folk som drukner seg i sin felles tilstand av fullkommen sjarmløshet, fem timers gratis alkohol og fundamentale mangel på utelivskultur.
”Jamen, jag kan inte rysta den, det er kullsyra!” “Rist!” “Men snälla, jag kan inte…” “Rist. Rist for faen! RIST!” Gift står i baren bak en fyr som snakker Gin Tonic med bartenderen. Det er ikke ofte man har vondt av partysvensker som kommer til Oslo for å jobbe. Men her er sympatien uunngåelig.
Smilet svinser rundt og forsøker å kommunisere.
”Hei du”
”Ææææ. Så fin du er a, baby!”
”Ok, du.”
”Ok, ja. Ææææ. Det ække bransjetreff før vi får 14 gratisrunder av sjefen liksom. En fernet, baby?”
”Heh. Takk?.”
Gift har på sin side klart å finne seg ei shippingbærte med et tilnærmet normalt ytre, uten en halv kilo solpudder i trynet:
”Hei, du har ikke navnelapp, skammer du deg, eller?”
Dame uten lapp :”Hæææ-i. Hei. Jeg … er ikke med. Jeg… er stylist”
Gift:”Jasså?”
Dame uten lapp: “Jeg er… full, se her, oi oi oi, jeg har sølt rødvin her … og her.” Fingernegler krafsende på tilsølte brystvorter. Under en topp sydd for dattera hennes. Intimsoner invaderes.
I mellomtiden har Smilet møtt noen som kjenner noen som kjenner noen hun kjenner.
”Er du venninna til Caroline-head, eller?”
”Heh…Nei.” Karl Kristian! Hu kjenner Head! Ææææ.”

Og så inntreffer den der “where is you cock”-greia. Behøver jeg si mer? Grunnen til at folk går på Blå, Internasjonalen og Fisk og Vilt er at folk flest stemmer FrP og/eller er dritt kjedlige og/eller tydeligvis helt utilregnelige.

Gift river seg løs fra røde negler og klamme fingre, ikke for en god utelivsopplevelse, men for ro. Vi må komme oss bort herfra.

Ro blir ikke kjedeligere enn på Hotell Royal Christiania. Vinmonopolets IT-avdeling vs. listefyll fra Oslo Horse-show. Praten sitter ikke akkurat løst…
”Og hva gjør du?”
”Eh, jeg er …ute.”
”Oi. Her? Så gøy!”.
”Not really”
Hotellbarer får ikke spille musikk etter klokka elleve. Folka som henger der er grunnen til at du ikke tar økonomi-utdannelse. Selv om det payer cash, kan ikke sosialt selvmord kompanseres for med gullkort. Islandshest-linja på NTG gav heller aldri props der hjemme.

Alt kommer tilbake. Der vi sitter på 2. Etasje. Siste post. Det er ikke en sjel her. Det er digg. Før ex-red Gaute kommer innom med noen folk. Det er behagelig.

Gift føler seg som en nordmann, som etter tyve års utlendighet i fremmedlegionen ser fjell og fjorder igjen. Oslo-prisen bak disken er brunost og binders. Det er ikke uteliv, dette heller. Det er hjemme. Smilet smiler, full og blid, for første gang i kveld og skravler i vei på morsmålet sitt. Gift ser på klokka. Den er bare ett. Sad hours seems long. Men kvelden er ung. Meldinger fra Internasjonalen går ut på at alt er ved det gamle der, mye kjentfolk.
Smilet spør om de skal ta turen oppom Summit igjen. Gift sier at han ikke trur det blir noe av det, nei.

Oslo er en liten by. Til alle dere gutter og jenter som var på Internasjonalen den fredagen: Jeg elsker dere alle sammen. Det er oss mot dem. Verden utenfor finnes, men den er ikke særlig mye å skryte av. Det er en velsignelse. Deres innbyggere trenger ikke å streife over på våre enemerker. Vi stopper der. Rødmalte vinduskarmer er ikke like rosen-romantiske fra innsiden. Sett fra Summit finnes det virkelig ikke noe vakrere enn Youngstorget en fredagskveld.