Indie-dance trioen Delphic varmet i fjor opp for Block Party da sistnevnte var innom Sentrum Scene, og en sammenligning med Bloc Party er antakelig et treffende utgangspunkt for hva Delphic holder på med sånn rent musikalsk.

Utseendemessig er sangeren i det ene bandet mørkhudet med krøller, den andre kortklipt skinna og hvit. Men altså musikalsk; den samme søken etter vakre og euforiske lydbilder er sentral her. Store episke instrumentelle seksjoner som løfter deg bort fra virkeligheten og plasserer deg behagelig ned på den øde øya Pandora der du kan flørte med de lokale blå Na'viene over en deilig futuristisk kokosmelk mens du hengir deg til moderjord Eywa og hennes lange selvlysende tentakler… uansett, positiv eskapisme ispedd søt melankoli for alle som elsker den formelen.

Siden tenårene i regntunge og gråe Manchester var drømmelydbildet for Delphic-medlemmene en symbiose av The Prodigy-maksimalisme og klikk-klakk minimal fra indre Köln, den mer subtile varianten. Det er derfor gledelig for bandet og oss fans at sammensmeltingen av “engelskmann” og “techno” har manifestert seg i superprodusenten Ewan Pearson – en engelskmann som lager techno. Perfekt. 

Delphic opererer ellers etter diffuse mantra og braintwisters som “The guitar is dead, long live the guitar”, men har til gjengjeld vært innom kredible plateselskap som Kitsuné og nå også australske Modular. Både MTV, BBC og Emil Finnerud spår dem fortreffelig suksess i 2010.

NATT&DAG, Blå og Goldstar står selvsagt klare med billetter til den heldige vinner av vår superkompliserte konkurranse. Send navnet på  den første kjæresten til morra di samt ditt navn og emailadresse til konkurranse@nattogdag.no. Vi trekker de heldige vinnerne!

[Spillet er rigget: de beste pojkvän-navnene går til topps]